Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
ørheten fra før, men heftigere nå, som lettet selve
hjernen litt på sig og svevde.
«Danser De gjerne, frøken?»
«Jeg elsker å danse!»
«All right.»
De var ute på gulvet en lang vending, første gang.
På den kjølige bare ryggen hennes lå en varm
hånd. Det var hans, visste han; men det var usann-
synlig. Et smidig legeme fulgte hans; et fremmed
kvinnemenneske løftet ansiktet mot ham og smilte
med halvåpne leber. Det er løgn, tenkte han. «De
danser storartet», hvisket hun. Løgn igjen — han
hadde aldri kunnet danse .
Mellem musikknumrene drakk de champagne.
Hun snakket meget nå, satt nær ham i sofaen,
betrodde sig. Det var den gamle visen — for god-
troende tilreisende. Hun var ensom, hun hadde
mistet sin forlovede ved et ulykkestilfelle; hun
bodde hos sin søster (egen inngang). Hun forstod
alle som følte sig alene. Elling hørte bare halvt
på henne, men han tok ikke øinene fra brystet og
de nakne skuldrene. Etsteds hamret og slo det;
det var hans eget hjerte. Harde dunk — en motor,
som prøvde tende. Men hjernen svevde. Prisen
på skinn tok på å falle; så hadde vel revefarmen
også sett sine beste dager . ..
«De ser så skrekkelig alvorlig ut» — sa det inn
imot ham. «Har de kjærlighetssorg, Torgersen?»
Da smilte han og så henne bent inn i de blanke
øinene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
