Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
105
ken Johanne. Det var derfor jeg gikk inn, da
jeg så Dem hernede i haven.»
Johanne kjek op, på vakt.
«Frøken Jensenius har bedt mig om å gå ut
og hilse på fru skibsreder Torsen; jeg vil gjerne
høre hvad De mener om det, De, som er der
daglig?»
«Bare gjør det,» svarte Johanne.
«De tror det vil gjøre godt?»
«Ja, det tror jeg De vil ha orn’tlig godt av.»
«Det er ikke jeg som trenger fru Torsen,»
han knep lebene litt sammen over ordene.
«Alle trenger Tone,» sa Johanne; hun satt på
kne rett i ryggen nå og så på ham. «For hun
skjønner allting om en ikke sier det, også. Og
hun er så munter og frisk for om hun er syk, at
De kan la være å sjelesørge henne, kan De trol»
«Ingen er så frisk at hun ikke har behov for
Gud, Johanne.»
«Finnes det en Gud som ikke er glad i Tone,
så er det verst for ham!»
«Ja, det finnes en Gud, lille Johanne.» Han sa
det langsomt, sterkt, ned imot henne. «Han el-
sker oss alle; men han elsker nogen av oss for-
gjeves.»
Johanne fikk ikke til å se vekk; fort og kort i
pusten sa hun:
«Gud er kjærlighet, det står i bibelen; og når et
menneske er bare kjærlighet, så.»
«Der er kjærlighet og kjærlighet, frøken Jo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
