Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
«Vær ikke så sint at du får en omgang til da, Tone
Marie!» «— Jeg — kunde — rive — det — ut —
og — la — Alexander — kaste — det — på —
sjøen —> sa hun mellem de korte åndedragene —
«Når — det — ødelegger allting — for oss, Elling!
Bare for at jeg er for glad!» — «Å, det kommer
vel en kveld efter denne,» svarte han.
Men da hun hadde lagt sig til ro, blålebet, hvit
som puten — og han kom ned i de tomme stuene,
hadde han minket, han også.
Han gikk ut på verandaen til juninatten. Ennu
sang en måltrost oppe i lien; trolsk og uvirkelig
brøt de fulle tonene stillheten — tidde litt —
strømmet. frem igjen — rike og sterke; fra så
spedt et bryst... Verden lyttet på dem; under
ham lå haven med bleke farver i sommernattlyset;
men like fullt farver, et skimmer av blomster-
klynger i gressets grønne; fløielsdype skygger under
edelgranene; og oppe på haugen sølvglans over
trekupler. Ute i synsringen blånte fjellrekken, bar
sneen mot himmelranden, blanke breer, hvite tinde-
tårn. Og på den stille fjorden svam øiene. Her
er skjønnere enn tålelig er, hadde Alexander sagt
engang. . . Fuglen i lien sa det samme.
Elling bråsnudde og gikk inn i sitt eget rum.
Da han hadde tendt en sigar, satte han på radioen.
Foran kassen med de små lampene blev han
stående og dreie på skivene. Det ljomet uti
værelset, et opbrudd av toner slo sammen om ham
som et uvær — tyske mannsrøster skrek — latter-
kaskader fra en varieté — fiolintoner — en hissig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
