Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
skjevrer — hun skjelver på hånden, skjelver av
forbitrelse; er menneske, hun.
Har skjebnen vært snild mot henne? Rasmus
ser henne. Bak pannen lever klager han over-
hørte — her kommer de, blir sannhet. Slit og
skuffelser — usikkerhet og narrede håp. Og — og
til slutt skuddet bak den lukkete døren. Hvad så
hun da hun åpnet den? Hun så det. Så kan vel
han være sønn for å huske det.
Tok ikke livet av sig, hun. Bar ulykken, bar
ydmykelsen; hjalp til å fø ham og de andre. Pynter
sig enda i søndagskjolen sin, når hun tror velgjø-
reren skal komme.
Da kommer han ikke. —
«Idag kunde et menneske be om pålegg,» sa
fjolset Jensenius.
Han bad ikke om pålegg. Han gikk inn og bad
om arbeide; annet arbeide; men arbeide.
Blankt nei.
«Du får finne dig i å lystre.»
Kalde, grå øine. Sigaren i munnviken.
Små, blanke dråper brister frem på pannen til
gutten. Han hiver sig ned igjen og klemmer an-
siktet inn mot mosen. —
Han gikk ikke til Breidablik da han gikk. Han
tok veien til Ludvig Røisens losji.
Han og Ludvig hadde møttes en februarkveld,
tilfeldig, vekslet ord foran en kinoplakat, hadde
blitt i følge innover gaten. Hadde gått på kino
sammen næste dag. De var så omtrent jevngamle.
Til nu var setteren i «Arbeideren» den eneste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
