Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
Ved siden av hverandre sitter de og snakker lavt
sammen; begges latter klinger samtidig og blir én;
det lyse hode bøier sig frem mot det mørke, hu-
struens klare profil tegner sig mot Rose Maries
gyllenbrune hud.
Elling ånder dypt og langsomt. Fjernt hører han
fru Bruns stemme — Alexanders røst, Gretes utrop
og doktorens hoste. I en lett, litt flimrende lys-
skodde blander to ansikter trekk.
Han tar havaneseren ut av munnen, betrakter
sigarens mørke, fint årete svøp, stryker asken av
den og legger den fra sig på bordets marmorplate.
Så vender han sig opmerksom mot fru Brun for å
fatte hvad hun sier.
Aftenrøden tender fjellrekken i brann; stenmas-
ser gløder, breene blomstrer, fjorden får et rose-
skjær, og de furuklædde åsene kommer som nær-
mere; solen synker. Op gjennem haven stormer
de tre småguttene: «Skal vi ikke sette fyr på bålet
snart?»
«Jo, snart.» Tone reiser sig. Da reiser alle sig,
retter benene, strekker ryggen — små, glade sol-
streif faller gjennem løvet, treffer et sølvgrått hode,
et hett kinn, blinker i Alexanders brilleglass og får
rosen i Ellings knapphull til å lyse.
«Vil De se haven min, fru Bjørnegård,» spør
Tone. «Sist De var her regnet det hele tiden.»
«Ja, det vil jeg gjerne,» svarer Rosmari over
skuldren — hun er kringsatt av sine sønner, de
hvisker til henne i hvert sitt øre, — morens hender
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
