Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
alder har Norge funnet tilbake til sitt rike op-
komme. Vi dekker ikke lenger vårt hode med
muld denne jonsokkveld — som våre fedre gjorde
når de ønsket å skue heksenes ferd.»
Med sigaretten mellem lebene snur fru Brun sig
mot taleren; og Alexander ser ned i de mørke
øinene.
«Ja, heksene, min dame! På kosteskaft red de
til sitt møtested. For Dem, ærede frue, er veien
ikke så lang — som god bergenser holder De Dem
til Lyderhorn.»
«Jøsses, jeg er vel ingen heks, Ritter,» roper dok-
torfruen og ler.
«Heks og troll lever i vårt sinn — hei, hvor de
lever! Hør!» Ritter løfter sin korte arm; og lyd
av børseskudd, av en fjern geværsalve oppe fra
åsen når trappen. «Deroppe verger de sig ennu
mot trolldom, de fyrer av, de lar det smelle for
sin gledes skyld; men folkesjelen vet bedre — den
brenner av sitt krutt mot de onde makter som før.
La oss lytte til denne natt! La oss gå til dens
kilder og drikke oss foryngelse til! Sitter vi ikke
her smykket med blomster? Med rosens skjønne
symbol på vårt forkrenkelige bryst!»
Alexander skifter stilling, han vender sig helt
mot Tones stol deroppe på trappens ytterste kant,
og han blir ved å se inn i det smale ansiktet som
lyser åndeaktig mot verandaens dunkelhet.
«Andre før oss har bundet sin krans denne natt
og viet sitt sinn til skjønnhet og godhet, til liv og
til død. Hvad er Norges vandring i disse lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
