Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
171
rakett, sprer sine mange-farvede stjerner under den
lyse himmel, tegner i fallet en gyllen bue mot sølv-
hvit luft. Lyd av sang, av latter, røster og musikk
kommer og svinner med sønnenvinden.
Menneskene på Breidabliks trapp står der, ser
og hører, tause et lite minutt. Jonsokkveldens
magiske runestav har rørt ved dem, som de har
sinn til, som de har lengsel til. Det er doktoren
som bryter stillheten:
«Du er en dagdrømmer, Ritter. Og som drøm-
mer antar jeg du lystvandrer i ditt eget jeg. Det
er ufarlig vandring, kjære venn! For fru Torsen
og mig som nylig har sittet her og bekjent oss til
fornuften, for oss er risikoen større — ikke sant,
fru Torsen?»
Tone svarer ikke; med hånden samler hun sjalet
om bryst og hals; hvad kan hun svare? Hennes
to gamle venner har talt til henne, rettet en appell
til henne, — å, hun sitter her som en skolepike.
Hvad vet hun om sitt eget jeg? Hvad bruk har
hun hatt for sin fornuft? For henne er veien blitt
ryddet av en annen . . . Øinene søker Ellings høie
skikkelse — ved siden av fru Bjørnegård går han
nedover trappen. Og plutselig streifer Tones tanke
Rasmus og Johanne — hvad har de to unge syntes
om Alexanders besynderlige monolog?
Hun snur sig og ser innover verandaen. De har
ikke hørt den; de er forsvunnet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
