Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jo P-—- (ge PRE ME ED OE å ED PE
178
ham, til sin kunst. Å, hun husker når uroen kom
over ham, når han begynte å drive rastløs på veiene
og ikke visste at hun hang i armen hans og ikke
hørte når hun spurte; utlengslen var kommet, en
dag brøt han op og sa farvel til henne — et nytt
farvel til alle de andre. Gikk sin vei; gikk fra
henne; som moren hadde gått.
Et billed; et lite blekt fotografi er alt hun har
hatt av mor. Å overgi barnet sitt, det kan en mor
gjøre . .. La det bli igjen hos andre; reise fra
det; dø i et annet land, hos en fremmed mann,
det kan en mor få sig til.
Nå får du spise da, stakkar, sa fru Jensenius
og strøk henne over håret. Stakkar, sa Gretes
mor bestandig. Og de bleke øinene så på henne,
og så lenger inn i noget annet . . . Men hun var
snild, fru Jensenius . .. Men hun hadde betaling
for det!
Og Grete? «Søster Grete» som far kalte henne
i spøk. Har ikke Grete fått levebrød av å være
søster? OQg klærne hun går i, hvem har hun fått
dem av? Søndagsmiddagene hele året her på Breida-
blik? Nei nei, ikke noget fy! Grete har hatt sin
fordel av altsammen, la oss se det og si det som
det er! Hun som Alexander — Alexander som
doktor Brun! God mat og vin, whiskyflasker og
stort honorar — venner for daglønn har de vært!
Igjen gråter Tone; og atter skyller tårene henne
tom, til nye tanker spirer på bar bunn.
Hvem er du selv, menneske?
Alene, innerst i et dypt mørke, med ansiktet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
