Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ny E
184
fattige bi, den plumpe humle, som tør søke denne
blomstring under vårdagens og skjønnhetens tegn
I fru Iversens forsømte have, under det gamle
epletreet, stod han og oplevde det. La det være
år siden. Det er gått i opfyllelse til denne dag!
Ja, hun har vært livets gave til ham. Hos henne
har han kunnet fable og drømme, forme sine menin-
ger, åpne sitt sinn. Her var ingen motstand å over-
vinne, intet uskjønt å bortforklare, intet kunstig,
ingen unatur. Disse lyttende øine har skjenket ham
lykke; og han har ikke begjært noget utover den.
Selv i hans mørke perioder har hun vært tilstede.
Rakt ham hånden til farvel når avgrunnen åpnet
sig; rakt ham hånden når han en dag atter stod
foran henne. Uten spørsmål, uten skygge av nag
i det klare blikk ...
Igjen stopper Alexander op og bender ryggen
mot været.
Han ser et hus; en landsens gård; med sin rad
av blinde, regnpiskete ruter stirrer den på ham.
Rognetreet ved gavlen slår grenene mot vegg og
takrenne. Og det er en angst i treets voldsomme
bevegelse, en ophisselse, en vill besluttsomhet:
en sovende skal vekkes, og det er på høi tid ...
++. Da han denne grå morgen så fjorden i op-
rør og himlen i vrede, hadde helvete atter rørt
sig i ham. Påny hadde kravet meldt sig i blodet
og varslet undergang. En mann klær av og på
sig, tar føde til sig, — hvorfor? Han går ned en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
