Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
220
Ikke med hensyn til dette her» — Elling la hån-
den over papirarket. «Det blir en sak mellem din
tante og mig og det stemplede papiret, det. Midlene
er mine; foreløbig da. Du vet, blir jeg hengt, så
konfiskerer du og dine gelikere dem; men det
kommer nå så omtrent ut på ett for dig, vet du.
Jeg gjør dig til arving; eller revolusjonen gjør dig
og dine til arving; for dig gjør det ikke større
forskjell. Men for mig er det et opgjør, ja.»
Elling helte sig bakover; et par ganger strøk
han sig over ansiktet før han sa:
«Fremtiden er ikke min, men din. Jeg har hatt
min dag og styrt med den efter mitt eget hode.
Nå kan det være rimelig å gi en annen chancen.
Jeg er uten sønn, javel, men blodet har du og jeg
isammen, Rasmus; om det er aldri så helvetes for
dig at jeg sier det, gutt. Og arven blir du nødt
til å ta efter mig. Enda er det lov og rett her i
landet; det er for galt, men.»
Rasmus mumlet noget. Men Elling hadde annet
å lytte på; pulsen slo i ham, følelser han knapt
mestret hadde reist sig, røster fra barndom og
ungdom blev hørlige; morens var der, brorens var
iblandt dem. Men gjennem altsammen klang no-
get unevnelig, fra en streng i hans innerste, så
maktfull at det skulde ta dager og døgn før den
tidde i ham.
Han reiste sig fra stolen og gikk rundt bordet
til brorsønnen.
«Med testamentet har du ingenting å gjøre,
Rasmus. Og hadde du det, rådde du vel ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
