Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN SAMTALE OG EN ENETALE
tormen hadde lagt sig; de tunge regnskyene
hadde dradd videre, uværet var forbi. I nat-
tens løp hadde det gitt sig — fra klar, uskyldig
himmel skinte solen næste morgen, høi og uvidende,
uberørt av ødeleggelsen som hadde herjet haven
— trakk ikke strålene til sig i gru over gress-
vollen, som var spettet med fillete, avrevne blom-
sterblader, sluttet ikke å sende sin strøm av rolig
lys ned over blodbøkens ulykke — glødet like
festlig gjennem kronens levende løv som i de store,
knekkete grenenes dødsdømte.
Tone sitter på verandaen og ser det. I sin store,
strikkete ullkåpe, med hatten nedover øinene, ser
hun de ribbede rosenbuskene og bøkens hvite flisete
sår. Fjernt og rart er det — langt borte, som
gjennem en omvendt kikkert. Hun gir ingen vei-
ledning til gartnergutten, som binder op planter,
skjærer av knekkete skudd. Når han retter ryg-
gen og et øieblikk glor rådløs utover havens elen-
dighet, er han som alt det andre — kommer henne
ikke ved.
Kommer henne ikke ved mer ..
an SEE
sad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>