Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
278
Det var uvant, og kom så brått på Tone at hun
ikke var istand til å bli sittende foran peisen.
Hun reiste sig og tok på å drive fra stue til stue.
Foran den lukkete verandadøren stod hun litt og
så ut i august-skumringen — en kjølighet listet
inn langs gulvet mot benene hennes, himlen over
fjellene var næsten høstlig i sin bleke klarhet. Så
gikk hun videre frem til flygelet i hjørneværelset,
stanset der også, støttet albuene mot instrumentets
flate lokk, støttet hodet i hendene.
Mellem henne og strengene var bare dette tynne
skille, treets plate... Under den sov tonene —
mesterens symfoni, den enkleste melodi. Alt lå
derinne og ventet, gjemt i harpen. Hun kunde
sette sig foran tangentene, ta akkordene, spille.
Gjøre det — gjøre det nå —. Gjøre det og
flykte. ..
Var hun feig?
Hun var alene med Rasmus; ikveld kunde hun
bli «kjent» med Rasmus. For første gang siden
han kom til Breidablik, var hun og han alene en
aftenstund. Ja, hun var redd; men hadde hun
ikke gitt Johanne et løfte? Jeg skal prøve, hadde
hun sagt. Prøve og ikke lykkes — det var nok. . .
På vei innover mot Ellings rum så hun det
mørke guttehodet urørlig bøid ned mot boken
som lå åpen på bordet. Leselampen var tendt der-
inne, frem under den vide glass-skjermen falt ly-
set klart over nakken og de kraftige skuldrene;
tung og valket hvelvet pannen sig, de mørke
vippene skygget øinene, lebene lå tett lukket.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
