Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
282
«Det blir de nødt til! Det er i et kapitalistisk
samfund slikt kan være levebrød! Herefter får
folk annet å tenke på! Og forresten — forresten
er det ikke sikkert menneskeheten hadde tenkt så
hardt på det heller, hadde ikke somme folk hatt
slik forbannet god tid til å male op om det og
pusle med hjernespinnet sitt — Som om det var
hovedsaken !»
Høire hånden hans slo med samlete fingrer i
luften som kuttet han noget av. Meterlange kyss
på kino, elskovsmjauing til radiomusikk, erotikk
på trykk — i dagdrømmer og nattmare hadde
han hatt nok av det der. . . Og han satte i:
«Men det gjelder ikke mer, vi nekter! Det skal
ikke få sinke oss. Ikke oss!»
Tone nikket ut i luften; det var som hun tenkte;
såpass betydde Johanne for Rasmus.
Gutten hadde gått frem til bordet; han stod og
klapret med lokket på et treskrin Elling hadde
efter sine foreldre — løftet det og slapp det, løftet
og slapp. ..
Hun skulde si det hun vilde si — hun skulde
bare bli litt roligere først. Men eftersom ordene
formet og føiet sig i henne, økte harmen innunder
dem, — hun måtte skifte dem ut med andre og
sterkere. Og for å få mot til dem festet hun det
vidåpne blikket på Rasmus, der han stod likeglad
og laget støi. Plutselig kjente hun lukten av
sandeltreet fra det gamle arvestykket, søt og em-
men. Den forbandt sig med en annen duft...
Og da ordene brast ut av henne, hadde tanken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
