Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
303
«Ja det er sant. Uten klær, det glemte jeg,» sa
hun og smilte.
Lettet drog Rosmari jakken sammen over brystet.
«Det er jo ikke rart — De har jo ikke barn, fru
Torsen. Nei, nå får dere gi dere, gutter! Nå kan
vi ikke la bilen vente lenger.»
De sprang sammen ned gjennem haven, mor og
sønner . ..,
Med hendene mot hjertet stod Tone i vinduet og
så dem bli vekk bak buskene. Litt efter gikk hun
bort til hyllen over peisen, åpnet vesken som alltid
lå der, tok frem flasken og det lille dråpeglasset.
Hvorfor skalv hun på hendene? Hun hadde in-
genting å skjelve for. Vredt så hun ned på fin-
grene som holdt om de små tingene og dirret.
Med høire hånd støttet mot peisveggen tellet hun
dråpene ned i glasset.
Da hun hadde sittet en stund i en av de store
stolene med lukkete øine, stilnet hjerteslagene.
Fru Bjørnegård hadde vært sig selv hele tiden.
Hun hadde ikke «spilt». Vi andre som lever —
hadde hun sagt. Det var ikke frekkhet; det var
opriktighet. Vi andre som lever og er friske —
all ting lå i det. Et sundt menneske regner ikke
anderledes. Hun eksisterte ikke for Rosmari Bjørne-
gård. Så enkelt var det.
Hun hadde fått tårer i øinene en gang; det var
da hun nevnte sin mann. Hun lengtet efter gutte-
nes far.
Men Elling da? Hadde Elling ingenting betydd
for dette mennesket?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
