Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
310
av skam over den samme tingen, så vanskelig er
det. Det — det er bare alfabetet som er ens for
oss alle — men straks det blir til ord, så betyr
det noget annet for dig enn for mig! Men det gjør
ikke noget, Alexander — det er ikke så sørgelig,
Elling! For vi er jo sammen — vi kan jo holde
hverandre i hendene — jeg må si det til dere alle
sammen — jeg er så glad i dere!»
Betroelsen er kommet — spenningen er utfridd
— hun løfter et av de tomme glassene.
«Skål, Elling. Skål, Grete. Skål, Alexander.»
De drikker med henne; uviss gransker Elling
det smale ansiktet, tendt av glede; Alexander feller
lorgnetten; Grete nipper til vinen og sier:
«Det var jo ikke nytt, Tone. Men vi setter pris
på å høre det, kjære Tone.» — Og hun skjærer sig
et stykke ost.
Nei, det var ikke nytt for dem . . . Og det også
er det lykke i. Hun har fått kraft til å gå den
onde gangen alene — ingen av dem vet at kulden
har vært hos henne en hel, lang sommer — at
kjærligheten har ligget vissen i henne — at alle
mennesker har vært skygger for henne ... De
vet ikke at hun sitter her og har fått et nytt liv
som bærer henne inn mot dem som på en veldig
flod. Å...
«Blir du dårlig, Tone?» Elling reiser sig fort.
Men det er Alexander Ritter som først er hos henne
og legger armen inn under den hvitklædde skikkel-
sen som siger sammen over bordet.
«Nei — ikke — rør — brystet mitt — Alexander.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
