- Project Runeberg -  En tvekamp /
41

(1915) [MARC] Author: Anton Tjechov Translator: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41
EN TVEICAMP
ien gjorde en bøining tilvenstre, og de pluclselig fik
syn over hele dalen, gjennemstrørmnei av den brusende
ile elv.
— jeg kan ikke se det er vakkert, svarte Lajevski.
en som skriker op orn naturens skjønnet, viser bare
m har en fattig fantasi. Disse klipper og elver kom?
er ikke op mot de billeder av skjøn natur, jeg har i
in sjæl.
Dalen blev trangere, eftersom de kjørte videre opover
ags elven. Øverst oppe syntes den helt hikket, saa
er gik klippevæggene sammen, men der var dog
t smal aapning, og da de hadde passert den, fik de
:syn til nye, kjæmpemæssige fjeld langt borte.
— Aa Gud, disse fordømte fjeldene, sukket Lajevski,
g er saa dødsens kjed av dem.
Der hvor den «sorte» elv faldt ut i den «gule», og
ed sit vand forsøkte at faa overtaket over
sn andens sandgule, laa et litet vertshus med det rus=
ske flag paa toppen og med et skilt, paa hvilket med
ridt var skrevet «Behagelig vertshus»; ved siden av
uset var der en liten have med borde og bænker og
i gammel cypres borte i hjørnet.
Den livlige lille tatar Kerbalai stod i blåa skjorte og
vitt forklæ med haanden paa maven og bukket dypt
>r alle vognene og smilte med skinnende hvite tænder.
— Goddag Kerbalai, ropte Samoilenko, vi kjører et
:ykke til. Du faar komme efter med samovaren.
Kerbalai nikket paa sit snauklippede hode og ropte
oget, som av dem i sidste vogn blev opfattet som «jeg
ar ørret, naadige herre!»
— Kom bare med den, ropte von Koren.
De kjørte et stykke til og slog leir paa en liten
lette, hvor der laa store stener og veltede træstammer,
om kunde avgi udmerkede sittepladser. En primitiv
>ro førte over elven, og paa den anden side stod et
tet skur paa fire lave stolper. Det bruktes til at tørke
lais i, og mindet om det lille hus i eventyret, som
tod paa fire hønseføtter. Fra skurdøren gik der en
i ien trap ned til jorden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:45:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tvekamp/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free