Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første dag i Ukraine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
å påkalle hans opmerksømhet. De andre barna ser på, stive
av spenning.
— Skriver du bøker du ? spør pjokken, da Mikitenko snur
sig for å se hvad (man vil ham.
— Ja, nikker den voksne.
— Du er Mikitenko, er du ikke? sier gutten fort og
stakåndet.
— Jo, svarer Mikitenko, men hvordan kjenner du mig?
Da ser gutten sig rundt med et spillende muntert og stolt
øiekast til de andre. Et lynrapt blink med øinene i glede over
å ha rett. Men voksent og alvorlig sier han: — Jeg har sett
billede av dig i avisene. Jeg skal hiti forfatter jeg også.
— Forfatter, utbryter Mikitenko, tar gutten i neven og
ryster den kraftig. Da er vi jo kolleger. Hvad heter du?
— Maksim BaJbitsj, svarer gutten. Han er tolv år og
puffer frem en gutt som er litt mindre enn sig: — Dette er
broren min.
Broren er ti år og heter Ivan. Han ler med begge øinene
og smiler over hele ansiiktet. Men han skal ikke bli forfatter
han skal bli flyver
Nu skjer det også mange andre ting. De voksne arbei
dere inviterer oss til et møte. Mikitenko snakker, der spørres
og diskuteres. Det er ikke så mange arbeidere ved dette lille
stenhuggeri, bare en 40—50 stykkor, men fagforeningens kult
prop får improvisert en kulturaften ut av vår besinimangel.
Efter det egentlige møte, hvor Mikitenko holder foredraget,
og hvor den almindelige diskusjon efterhånden ebber ut, lyder
trekkspilltoner inne fra skyggen omkring tunet. Noen unge
piker leser poesi, der synges noen av de gamle ukrainske fol
kesangene, og så setter trekkspillet i for alvor med fullt re
gister til dans.
Alting er så naturlig og likefrem. Vennskapets og ka
meratskapets selvfølgelighet omsiuttet oss med en gang vi
steg ut av bilen og blir til et fast band som vi føler og husker
lenge efter at vi har forlatt diisse folkene både med bensin og
blomster til vår bil.
Hvis vi nu hadde hatt et program å gå efter, vilde den
ne dagen ha vært ganske makeløst bakvendt. Ikke noe syste
matisk arbeide er blitt gjort. Et tilfeldig møte i morges brag
te oss til Lavra, hvor vi så de forstenede representanter fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
