Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Petro Pantsj forteller om en glasshytte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
til sine gjester: — Dere må mekaniseres, sa delegatene. Det
derre blir det ingen sosialisme av.
Det var ord som ikke var til å ta feil av, og da delegatene
reiste igjen, gav man dem denne avskjedshilsen: Kom igjen
neste år, da skal dere (få se at glassverket er iblitt finit!
Motstanderne av mekaniseringen mente at der ikke lå no
en forpliktelse i et slikt løfte, men da saken kom op på bedrifts
cmøtet igjen blev det ganske stort flertall for mekaniseringen.
—Å, vent et øieblikk, kamerat Panitsj. Et ganske stort
flertall? Var det virkelg sterk motstand mot en slik mekani
sering? Jeg trodde arbeiderne hungret efter maskiner.
Ja visst hungret man efter maskiner, men det var hel
ler ikke alle som forstod det, de måtte først venne sig til å få
dette nye ibehov for maskiner. Det går igjen i alt handverk,
denne håndverkernes motstand mot mekanisering. Gamle folk
har bestandig vanskelig for å venne sig til det nye og
uprøvede.
Nå, det fblev altså alvor av dette med maskiner. Svor og
Mitritsj reiste til Moskva og senere reiste de sannelig ut d Eu
ropa sammen med en hel kommisjon. De besøkte Tyskland,
Tsjekoslovakiet, Frankrike og England, så rpå glassverksmaski
ner og kjøpte inn. Og fra denne turen fortalte Svor en episode.
Det var i England. Der hadde de et eller annet slags feanalan
legg for glassverk. Det var meget viktig for oss å få også dette
kanalutstyret, men det engelske firma vilde ikke seige maskine
riet. Derimot vilde de setøe tegningene til anlegget for 50 000
pund, hvilket er en halv million rubel. Men en halv million gull
rubler bare for noen tegninger, det var svært mange penge å
putte i engelske kapitalister. Så snakket man litt med de en
gelske arbeidere som var svært hyggelige, derefter skjelte man
hele det engelske såkalte demokrati grundig ut på russisk og
besluttet å bygge kanalen uten engelske tegninger. Såpass inge
niører hadde vi seiv, at de kunde konstruere kanalen på nytt >på
grunnlag av det vi hadde sett.
Mens iSvor og Mitritsj var med ingeniørene og kjøpte ma
skiner kom der en ny tysk arbeiderdelegasjon på besøk i di
striktet. De hadde vært i distriktshovedstaden og på et av de
første møtene spurte de plutselig:
— Hvordan er det med glassverket?
Glassverket? Å det går ganske tora der, svarte forman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
