Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hos bolsjevikene på «Bolsjevik»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
så vanskelig om vi mangler forskole, for overalt finnes der
kurser og studiesirkler med de beste lærerkrefter hvør vi kan
fylUe ut de huller vi ihar. Bedriften og fagforeningen og par
tiet gir oss all miulig stimulans og lettelse for å skaffe oss mest
mulig kunnskap.
— Men det må jo bli et forferdelig slit for dere. Jeg har
inntrykk av at dere har all fritiden besatt med alle slags stu
diesirkler og sosialt arbeide.
— Ja, men det er da deilig å ha det riktig, riktig travelt
når man ’kan se resultatene gro efter sig. Og hver sjette dag
kobler vi helt av og har fridag. Dere i de kapitalistiske land
må huske på at vi ikke behøver å bruke tid og krefter på per
sonlige økonomiske bekymringer, denne angst og plage som
gjør folk gamle før tiden over hos dere. Vi har både tid og
kraft og lyst til å arbeide. Dessuten er jo vår arbeidsuke en
dag kortere enn i de kapitalistiske iland. Det spiller ikke liten
rolle for den fysiske anspennelse
Vi fortsatte å drikke te og prate til langt ut ide små.
timer som det heter i offisielle referater. Av denne kollek
tive samtale har jeg forsøkt å plukke ut det karakteristiske
fra hver generasjon. For de gamle er underet størst fordi de
har oplevet elendigheten og utbytningen under tsarismen,
deretter revolusjonens voldsomme og høispendte livsforhold,
og nu belønningen og velværet i sosialismens seier. De unge
er nutiden, de begynte helt nede på bunnen med grunnmuren
for sosialismen og har arbeidet sig op i den sollyse dag. Og
tilslutt fikk vi høre røsten til den yngste generasjon som vok
ser op i sosiailistiske omgivelser og hvis inntrykk er at hvert
av deres år har vært rikere enn det foregående. pet er kan
skje ingen sensasjoner i denne skildringen. Men det skal man
ikke vente heller. Vi drog på besøk til min venn Valdemar
Roskovsky, en ung arbeider ved den gamle fabrikken «Bolsje
vik» i Kiev. Det burde ikke være mer sensasjonelt enn om vi
opsøkte vår venn Hans Olsen ved Myhrens mekaniske verk
sted, og så skrev ned vår samtale med ham og naboen hans
og familiene deres. Så dagligdags er det, og så stor forskjell
bl!ir det allikeveL
Men før vi forlater Kiev har vi besøkt både klubben og
skolen som hører til «Bolsjevik». Det var nødvendig for or
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
