Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kollektivbruket Sigd og hammer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130
Kollektivbruket Sigd og hammer.
Det ene kollektivbruk er ikke vesentlig forskjellig fra det
annet. Ikke i prinsippet, ikke i organisasjonsformen. Men
det ene kan være konumet lenger i sin utvikling enn det andre.
Litt forskjell er det på Jordens kvalitet eftersom det ligger i
svartjordområdet, i skogsteppen eller det nærmer sig salt
steppene ved Svartehavet. Et kolkhås har lagt hovedvekten
på dyrkning av korn. Et annet avler kveg.
1935 var det store gjennembruddsår både for industriten,
uttrykt gjennem StaJkhanoVbevegelsen, og for Sovjets jord
bruk, uttrykt gjennem Maria Demtsjenko. Det var gjennem
gående et meget bra jordbruksår. Meget få steder hadde tør
ken nedsatt avkastningen. Men det avgjørende, det aller vik
tigste var at 1935 betød gjennembruddet for den kollektive
mentalitet hos bøndernle. De var kollektivister, ikke bare ut
fra et rent fornuftsmessig økonomisk synspunkt, men de be
gynte å terike og føle ut fra kollektivismens interesse. Det
var blitt natur hos dem at det kollektive arbeide var den ene
ste brukbare form for drift av jorden.
Sommeren 1935 ophørte de siste rester av det individuelle
jordbruk i Ukraine. Det var da blitt islik fart i enkeltbønder
nes innmeldelse i kollektivene, at det så ut som om de var
redd far at tilgangen plutselig skulde bli lukket for dem.
Den sterke tilstrømning av efternølere skyldtes helt naturlig
at de ’ilkke lenger klarte å motstå velstanden inne i kollek-
tivene.
En enkeltbonde kunde gå bak plogen både ett og to år,
og smatte på gampene og kjenne det verke i armene av jord
slitet. Og han kunde føise foraktelig av disse nymodens grei
ene borte på kollektivjordet, hvor en gutt eller en Jente satt
oppe på en maskin og snudde på et ratt. Det kunde vel ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
