Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
167
kasus. Den gammelrø farven står raffinert og tilforlatelig
mot demningens litt tørre besj betong.
Et rikt og ’herlig landskap når vi står oppe på høidene
ved det gamle Saporosje og ser de slakke grønne skråninger
som glir ned fra to sider inntil de stopper ved den store
speilblanka blå innsjø som nederst er skarpt skaret av i en lang
makelig grå bue betong. Denne grå utringetheten i det blå er
siselert med sørte jernbanespor og Hiar fått et mørkere pen
selsstrøk langs bilsjåseen. De næsten hundrede betongstøtter
som bærer damkronen er et gresk søileverk gravert inn i
landskapet med sikker og tålmodig hand. Aller nederst skin
ner det i hvit emalje. Det er Dnjepr som fosser frem under
dammens sluser og blir til et almindelig landskap igjen, blir
til litt hvirvelstrøm i en bred elv. Men til høire oppe i billedet
ligger et parisergrått slor over de grønne markene og inne
i sløret vokser frem rader av slanke skorstenspiper, de står
som trassige pigger inn i himmelen og forsvarer smelteovne
nes tårn, pyramdder og kjeller og gassverkenes slangebuktede
kjemperørledninger. Det er et maleri i evig uro og bevegelse,
skorstenene legger nye nuanser grått og svart inn i himmelen,
plutselig tuter det ut hvite hissige farveflekker fra fabrikk
fløitene, og luftbanene tegner og tegner sine linjer i luften.
Marxistisk landskap.
Men gjennem hele dette landskapet bærer jernmastenes
konstruktivisme bunter av elektriske ledninger. Lufttrekket
summer i denne teknikkens kjempemessige harpe. Ingen hen
der beveger strengene, harpen eier slh egen indre kraft og
synger stadig, vedholdende en lys brumming, inntens i sin
evighet.
Leninistisk musikk.
Inne i selve kraftverket nede under demningen ligger de
ni generatorer på rad. Hver av dem eir på 84 tusen heste
krefter. De fem første er bygget i Amerika, de fire siste er
bygget av Sovjet seiv på fabrikken i Leningrad. Den niende
blev satt i drift 7. november 1935. En sal i 1 en så stor kraft
stasjon er høi og slank, kjølig og monumental som en kate
dral. På det blanke stengulv ligger de ni kupler over genera
torene som sterke hvelv over skjulte skatte. Religiøst anlagte
mennesker vil kanskje si at de ligger som ni altere — ni
høispendte altere. Og som i enhver respektabel katedral
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
