Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kommunismens Eva og Adam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179
Man kan så godt tenke sag at Marila Damtsjenko er i slekt
med en av de fjerne nordiske vikinger. Hun er dkke særlig hød
men sterk d bygning, og harmonisk, en liten opstoppernese sit
ter ii et ansEkt som viirfeer muntert og som addni bQir strengt
seiv om hun er alvorlig. Riktig en real jente, 23 år gamme!,
fødtd 1912 i en av disse elendige mørke jordhyttene som land
arbeideme fikk lov til å Mine op ved egen hjelp d tiden før
revolusjonen. Det var her d Staroselje hun Mev hiast et tem
melig surt velkommen av faren, Sofran, «om hele landsbyen
i daglig taile kalte for «Fyrstikken». Han var så fattig at han
aldri hadde råd ffl. å kjøpe fyrstikker, men måtte bestandig
«låne» fyr. Hver gang han traff noen i landsbygaten var hans
stadige halsen: «Goddag! Har du en fyrstikk?» Og da var op
niavnet ikke så vanskelig å finne på. Men kanskje gir denne
Mstorien en pekepinn om at familien hadde en seig selvophol
delsesdrift. Den klarte isig i alle fall både gjennom krig og
borgerkrig, hungersnød og innrykk av tyske og polske trop
per. Og «ia forholdene begynte å jenke sig var Maria bitt 13
år. Hun dro tfil et Sovjeitgods i nærheten hvor de dyrket suk
kerroer, og bad om arbeide. Nu var det ikke særlig overens
stemmende médi sovjetloven at mindreårige skulde arbeide
og Maria fikk da også høre at hun heller burde gå på skolen,
så kunde man aMd se på dette med arbeide når hun blev noen
år eldre. Men Maria hadde ikke gjennemievet borgerkrigens
harde tider uten at den hadde lært henne at man måtte sette
viljen bak ønsket hvis det var noe man vilde opna. Og så
laget hun direkte aksjon på isovjetgodset, hun nektet simpelt
hen å forlate det før hun hadde fått jobb. Og hvad skal man
vel gjøre med en jentunge som er stri og sta og bruker munn
fordi hun dkke får noe å gjøre? De store gamle mannfolkene
lo av henne, —og lot henne få arbeide. Det viste sig snart
at Maria hadde ale jordbrukerens instdnkter og anlegg. Hun
arbeidet med jorden, hun var venner både med den og plante
ne. Og om hun kanskje ikke forstod alt konkret og b*&k ut så
hadde hun iallfall følelse for den merkelige og fantastiske pro
sess som gjør et biftte Ilte frø til en veldig sukkerroe, ti tusen
Ranger større enn frøet. Og fremforalt forstod hun at planter
også er organismer som trives når de stelles godt med og stu
rer når de utsettes for likegyldig behandling. Hun vilde ha
nærmere røde på disse tiingene og flikk trasse sig inn som lær
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
