Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kommunismens Eva og Adam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
en tale hvori han understreket ait en slik utmerkelse bare blev
gitt i særlige tilfeller. Stallin holdt også en tale og han snak
ket blandt tannet om hvordan kvinnene hadde det før revolu
sjonen. Da var det slik at sålenge bondekvinnen var ugift blev
hun regntet som den laveste av alle arbeidere. Hun måtte ar
beide og slite for sin far og hun fikk aldri noen annen lønn enn
farens stadige gnål om at det var ham som måtte fø henne.
Når hun så blev gift måtte hun arbeide for sin mann slik som
han forlangte det og da var det mannen som sent og tidlig
fortalte henne at det var han som måtte fø henne. Arbeidet
var den gang kvdnnens forbannelse, og hun forbannet det og
så. Først revolusjonen bragte en forandring d dette, fordi den
skapte muligheten for en kollektivisering av jordbruket, som
igjen hadde fbrvandlet arbeidet fra en forbannelse til en æres
sak for kvinnen fordi hun nu var helt likestillet méd mannen.
Kollektivbruket har innført arbeddsenheten som verdimåler.
Den kollektivarbeider som har flest arbeidsenheter har den
største fortjeneste, og der er ingen forskjell på abeidsenhet
for menn og for kvinner. Enten kvinnen bor hjernane hos si
ne foreldre eller hun er gift vil hun få alle arbeidsenheter som
hun faktisk har oparbeidet og hverken faren eller mannen får
derfor noe grunnlag for å kunne si at det er han som før på
henne. Stalin flettet tøm en morsom liten episode fra en kon
feranse av bondekvinner i de nordlige distrdkter. En av de un
ge bondekvinner hadde fortali ham at tidlgere hadde hun ar
beidet hjemme på foreldrenes gard, men at ingen av guttene
i landsbyen hadde brydd sig om henne, da hun ikkehadde noen
medgift. Datteren til en fattig enkeltbonde var vel ikke noe å
anstrenge sig for, syntes guttene. Men «å gikk familien inn
i kollektivbruket, og det første året hadde hun allerede hatt
500 arbeidsenheter. Da hadde guttene fått et annet syn på
henne. For hadde hom gått og sukket efter at der iallfall
skulde ikomme en frier. Nu var der så mange at hun syntes
hun nådde god råd ltdl å vente med å ’bestemme sig inntil hun
var helt sdlkker på at det virkeMig var den rette hun slo sig
sammen med. Også på den måten virker den sosialistiske ar
beidskoliektdvitet frigjørende og likestillende for bondejente
ne. På alle mater får de den ©amme lønn som mennene.
Maria Detmtsjenkos løfte til Stalin og den måte det blev
utnyttet på i propagandaen har betydd meget for å løfte jord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
