- Project Runeberg -  Urd / 2. Aarg. 1898 /
89

(1897)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. Lørdag 26. Februar 1898 - Kristine Karset: Hege - Nelly: Til „Dameklubben”

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

alt har den bersvet mig. — Aa, hvad skal der bli
af mig?"
Da strsg der atter en Haand blsdt henover det lyse
Hode og en kjærlig stemme sa’: „saa er den ikke saa
stjøn alligevel, den Verden jeg lcrngtede saa efter at lære
at kjende. — Aanske det var bedst, det gik som det gik,
og saa faar du ha Tak da Gud!" Den yngre saa paa
hende. Der var en slig Fred udbredt over den hele
Skikkelse, at hun forbauset vedblev at stirre paa hende.
Den celdre førstod det stumme spsrsmaal og svarte stille :
Da bevægede den unge Avindes 3crber sig som i
stille Von.
Kristine Rarset.
it Navn er Nelly, mine Damer. Eller skulde
ikke ogsaa jeg have et Navn, ligesaavel som
„Lleonor, 5>igne, Mathilde osv?" Jeg er
litercert anlagt, thi jeg er opkaldt efter „Nelly
og hendes Bedstefar". Onkel siger rigtignok
underttden, at jeg i Grunden er opkaldt efter
Tantes gamle Hest, men det betyder intet; thi en Dag
da jeg blev rigtig sint over en saadan Bestyldning, tog
jeg ham for mig og bad ham tage sig iagt, at han ikke
skulde blive idsmt 5000 Doll. i skadeserstatning for mit
gode Navns Oprindelse. Oprindelsen, mine Damer, —
det maa De medgive — er allermindst det halve af vort
Værd. Har jeg mit Navn efter en Hest, da horer jeg
hjemme i en Ttald, enhver Ajsregut kan pidske los paa
mig. Har jeg mit Navn efter „Nelly og hendes Bedstefar",
da horer jeg hjemme i en litercer Dameklub, —
Dette sa jeg ogsaa til Gnkel. Han blev vist lidt skamfuld ;
thi han strog mig over Haaret og sa: „Du er all riZKt,
Nelly." Gg saa bad jeg ham fortælle, hvordan jeg var
kommen til mit crrlige Navn. „Jo, ser du, vi havde
været paa Bessg i Norge og var paa Hjemreisen. Mutter
kunde ikke rsre sig for s>osyge. s>pist havde hun ikke paa
3 Dage. „Var vi bare hjemme igjen paa Farmen! Mon
jeg faar se Nelly mere? Mon Nelly faar nok Havre og
Ho?" 5lig gik det los, naar hun kunde si et Gro. Jeg
kjedede mig dygtig. Men saa var det en Dag jeg stod
og glante paa Bogerne i Aapteinens Vibliothek. Der var
baade rode og blaa Boger med Guldbogstaver. Der var
„Fruen fra Havet", — uf, hvad er det for en Frue, —
tænkte jeg, — har vi ikke nok af „Fruer" for! Der var
„Bygmesteren", som kravlet for hsit og blev til intet.
Nei, tænkte jeg, de er nok hoie for mig, og saa tog jeg
paa, Maafaa en Bog med sorte hermer. Den hedte
„Nelly og hendes Bedstefar." Der tcrndtes ligesom et
3ys i min morke sjcrl : Dette vil Mutter like I Gg saa
begyndte jeg at læse den hsit for hende. Gg jamen glemte
hun baade s>ssygen og Hesten! Hun baade lo og graat
over den nye Nelly. Men da vi saa kom til slutningen
af Bogen, blev det sidste værre end det første. Hun tudet
„Jeg ved, at engang skal jeg naa
derhen, hvor alle Gaader sin løsning skal faa,
derhen, hvor ingen mer behsver græde,
derhen, hvor alt er idel Glæde,
derhen, hvor alt er skjsnt og stort — intet smaat
— jeg Fred har faatl
Til „Dameklubben".
URD
saa, at jeg sa: „Jeg gaar op for at faa en Mundfuld
Cuft jeg, Mutter. Hold dig tappert!"
Jeg var imidlertid ikke kommen op paa Dcekket, for
jeg saa en Hoben Mennester stimle sammen om stewarden,
som holdt en Aurv i Haanden. „Hvem vil kjøbe uden
Oenge?" raabte han. Da jeg syntes han saa noget polist
ud, tænkte jeg det kanste var nogen smaa ))ceglestaster med
„noget at varme sig paa", som var gjemt i Aurven. saa
fort Benene kunde bcere mig stingred jeg afsted for at faa
en Hjertestyrkning; men til min store Forundring horer jeg
et Grynt fra Aurven.
„Grisunge?" spurgte jeg.
„Nei da", lo stewarden.
„Aatunge?"
„Tag Ratten vcek, saa kan’De beholde Resten, smidsted
stewarden og gav mig Aurven.
Jeg vil ikke nægte for at jeg var nysgjerrig, da jeg
lsftede paa Alcrdet. At jeg ikke misted Aurven og lod
dig trille paa Hodet ud i de rasende Bolger, Nelly, det
tilskriver jeg alene min ualmindelige Aandsncerværelse.
Jeg gloede og jeg glante paa den Ungen, som laa der,
og som hverken var Gris eller Aat. Da jeg endelig saa
op, var alle gaat tilbage til sine Huler.
„steward!" brolte jeg. „steward", mener De jeg
vil være Barnepige for Deres Unge? Aom straks og
tag Aurven!"
Lt stoieragtigt Fjces stak ud af en Glugge: „Hun
er ikke min. De kan gaat beholde hende", og vcek var han.
stormen rykkede og ruskede, sted og rev i alle de
Ting som fandtes paa Dcek, saa jeg knapt kunde holde
mig paa Venene. Heller ikke syntes jeg det gik an at
sætte Aurven fra mig, og jeg vidste hverken ud eller ind.
Da horer jeg en stemme sige:
„vil De ikke være Barnepige for stewardens Barn,
saa vær det for Himlens Barn".
Disse Vrd kom fra en tilhyllet Avinde, Aone, Frue,
Frsken, Jomfru, Oige, — det ved jeg ikke. — Aanske
det var „Fruen fra Havet", for alt det jeg ved.
„Aha, Frue, raabte jeg rasende, antager De mig
for Aong Faraos Datter, og tror De jeg vil tage mig
af denne Unge, som ikke engang er en Gris eller en Aat.
Nei, det er ikke min du3ML33, Frue. Jeg er en cerlig
Mand. Mit Navn er Davy Diakon ved Baptist
kirken i
om De vil mig noget".
„Netop fordi De er en cerlig Mand, Mr. Aay,
og vil jeg sige: behold Barnet. Moderen døde mat. De
sidste Grd hun sagde var: „Himlen bevare mit Barn!"
Nu ved Du Nelly, at jeg er en fslsom Mand, — desuden
Diakon. — Nok er det, jeg bar dig ned til Mutter, som
laa og jamred i sovne: Nelly, Nelly!
Frisk op nu Mutter, raabte jeg. Her bringer jeg
dig noget.
Aldrig har jeg set et snurigere syn end Mutter, da
hun sik se dig. Ginene vokste, Haarene reiste sig paa
hendes Hode, Rodenen kom og gik. „Hvor har du faat
hende fra?" raabte hun.
„stewarden", sa jeg.
Men konfus var hun. Endelig forbarmede jeg
mig over hende og fortalte det hele. Haaret, Ginene og
Rodenen blev straks all Hun tog dig i Armene
sine Nelly.
„vi vil beholde hende, Davy", sa hun. Men hun
skal opkaldes efter „Nelly og hendes Bedstefar", som jeg
har spenderet saa mange Taarer paa".
Mit Navn er altsaa Nelly med rette. I mit Tsi
var stukket en kostbar Brystnaal med „Tro, Haab og
Ajærlighed" paa.
89

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:07:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/urd/1898/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free