- Project Runeberg -  Urd / 3. Aarg. 1899 /
238

(1897)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 24. Lørdag 17. Juni 1899 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

URD

238

„Kom bare hid", svarer Fru Agathe, her er en hyggelig Plads
til dig, — saa skal du blive indviet i vore Hemmeligheder. —
Det er intet ringere end din og min Sommersaga, jeg har givet
Børnene et lidet Uddrag af. Lad dem nu faa høre noget fra den
anden Part i Sagen, saa faar vi se om Vidnesbyrdene stemmer."

Et Par Dage senere finder Fru Agathe de to Ældste, Bror og
Søster, i ivrig Passiar; det gjælder Inklinationer. — „Jeg vil slet
ikke negte det", siger den attenaarige Henny, at jeg var svært
indtaget i Halfdan en Stund, men Pettersen og Fleischer brød
jeg mig aldrig det gran om".

„De var vist allesammen efter Tur nok saa skudt i dig",
bemerker hendes noget ældre Bror Kristian, vor gamle Bekjendt
i den graa Siddress. —

„Ja, og saa skal de nu altid straks komme med at de elsker
en og sligt noget", svarer Henny ærgerligt.

„Vogt dig, Hennyen min", siger Fru Agathe, en ung Pige er
ikke altid uden Skyld i at en Herre kommer med slige Udtalelser,
Prøv at se paa dig selv, som du ser paa andre — lad din
Samvittighed faa et Ord med i Laget, kanske du da ikke blir fuldt saa
snar til at dømme. — Blir en ung Piges Optræden holdt
indenfor de rette Grænser, da virker den ved sin Uskylds Værdighed
saaledes paa de unge Herrer, at ogsaa de som oftest ved at holde
sig der. Der er intet at sige paa, at de unge blandt
Omgangsvennerne af det andet Kjøn uvilkaarlig kommer til at foretrække
en, som de sympatiserer med, helst danser, helst passiarer med,
uden netop at tænke noget dybere derved; men det er ikke
derfor nødvendigt at kaste sig ind i den ene Forelskelse efter den
anden. De unge har ogsaa Pligter til at vogte paa sine Følelser,
sine Sanser. — Vel er det menneskeligt at skifte Smag ogsaa i
dette Stykke, men det er ikke menneskeligt ganske at iklæde sig
Sommerfuglens Natur. —

Da Henny havde forladt Værelset, og Fru Agathe havde sat
sig i Sofaen med sit Strikketøi, kommer Kristian og sætter sig
tæt ind til hende. — „Mor, siger den store Gutten, idet han
fortroligt lægger sit Hode paa hendes Skulder, nu skal du faa høre
om mine Forliebelser, du kommer nok til at ryste paa Hodet
og skjænde paa mig, men du skal nu ligefuldt ha dem
allesammen, vil du?"

„Ja, det vil jeg da hjertens gjerne Gutten min", svarer
Fru Agathe.

„Først var det nu et Par Smaapiger, du kjender til det, ikke
sandt? mens jeg gik paa Skolen. Og saa blev det naturligvis
Kusine Sigrid, kan du skjønne, og det endda hun var saa knibsk
og slem mod mig bestandig, og du kan tro, jeg græd og var
fortvilet mangen Gang, naar jeg kom op paa mit Værelse om
Afte-nen.c

„Aldrig havde jeg tænkt, at sligt var hændt dig, Kristian,
gladeste Gutten min", sa Fru Agathe med et halvt medlidende
Smil.

„Jo da du, det har da rigtignok hændt mig, det er sikkert,
og jeg var frygtelig fortvilet, det er saa sandt saa". —

„Sandelig er det bra, du er kommet saa vidt over det da",
mente Fru Agathe, idet hun betragtede hans veltilfredse,
smilende Ansigt. —

Ja, ser du, det gik over med Sigrid, den Gangen, jeg traf
Frøken Carstensen, paa Beisen til L., saa blev det da hende en
Stund. — Værst var det nu med Petra naturligvis, ja det var
næsten det værste det; men det var da heldigvis ogsaa en
Overgang, — og nu var det bare otte Dage, jeg var forelsket i
Kathrine".

Fru Agathe maatte le høit. „Jeg er da, som sagt, rigtig
glad over, at alle disse Kjærlighedssorger ikke har taget mere
paa dig, — men dit Hjerte maa nu ligefuldt se ud som en
Huggeblok, — og nu, — hvem er det nu, Kristian?"

„Nu er det ingen Mor, det er saa fredeligt og godt, jeg synes
de er allesammen lige hj’ggelige, de unge Damerne."

„Ja, det er bare bra det Kristiau. Give Gud du kunde
bevare dit Hjerte rent og frit til den rette kommer".

„Men den rette, Mor, hvad skal jeg kjende den rette paa da?"

„Det Spørgsmaal er sandelig ikke saa let at besvare
fyldest-gjørende Gutten min. Jeg tror nok ellers den rettes
Indtrædelse paa Skuepladsen vil magtstjæle dig lidt anderledes, end
disse forbigaaende Forelskelser har gjort det. Jeg tror ogsaa
Følelsens Dybde kan maales med Frygten du føler for at
bedrøve den Elskede. Den var saa hyggelig, denne Fortroligheden
din Kristian, hold du Mor å jour med dit Hjertes Oplevelser,
hvis det er dig muligt; du vil ikke angre det. — Vi kan da nok
ved Leilighed komme til at drøfte den Person nøiere, den
vigtige Person, som kaldes: den rette." —

Fru Agathe blev siddende alene i sine egne Betragtninger,
hun lukkede Øinene og lænede sit Hoved mod Sofapuden. Hvor
underligt, tænkte hun, at jeg forleden Aften kom til at fortælle
Børnene om min Ungdomskjærligheds Sorg og Glæde.

Jeg tror næsten, det har været Aarsagen til deres
Meddelsomhed idag — ja sandelig tror jeg det ikke. —

— Da kommer der en sagte listende og lægger sit Hoved
paa Sofapuden ved Siden af Moderens. Det er Henny. „Mor,
der er en — en, som — jeg holder svært — meget — af, en, som —
som har friet ordentlig til mig, — og — jeg har sagt ja". —

Der kom en underlig, kold Fornemmelse over Fru Agathe:
Dette Barnet hendes forlovet, hendes egen lille Hennj7, uden
at Mor vidste noget derom — dette kom da altfor uventet; men
Gud ske Lov, — nu vidste hun det jo. —

„Du skjønner, hvem det er Mor, det er Paul Steffens, Mor.
ban er saadan en brav Gut, du skal faa læse Brevene hans, saa
skal du faa se. —

Du er vel ikke sint paa mig, Mor, er du?

„Nei, nei, Vennen min".

„Aa, jeg er saa glad, at jeg har faaet sagt dig det Mor, det
er saa meget, meget bedre". ^

„Ja, det er meget bedre, det er sandt. Var du straks
kommet saa fortrolig til mig som nu, vilde det nok glædet mit
Hjerte endda mere, men det er godt, som det nu er Barnet mit!
— Jeg tror ogsaa, at Paul er en brav Gut, som du siger. —

Du har nok ikke været saa let om Hjerte siden dette hændte,
det er jeg sikker paa Henny min! Mens du gik og skjulte noget
for Far og Mor? Jeg forstaar det nok, og jeg forstaar din Glæde
og Lettelse nu, for der er Tryghed hos Mor, det er godt at have
Fortrolighed til Mor, det er Hjælp, og det er Værn, ikke sandt?

„Jo, jo", hviskede Henny og trykked sig ind til hende.

„Og nu vil vi bede Gud sammen, siger Fru Agathe stille,
at du maa blive ham tro, som du har givet dit ja, at du, som
er saa ung, maa faa Kraft til at holde stadig fast ved ham, som
holder saa meget af dig, — at du maa lære at takke for den
Lykke at kunne holde rigtig af et Menneske, for det bevarer fra
saa meget ondt".

Mor og Datter klynger sig til hinanden. —

— Det blir saa stille. — —

— Hver har sin Hjertesamtale med Gud. —^—

— Det er en af disse Stunder, der staar som Mærkepæle
langs Livsveien. — Eté.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:08:22 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/urd/1899/0248.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free