- Project Runeberg -  Urda, et norsk antiqvarisk-historisk Tidsskrift / Første Bind. 1837 /
196

(1837-1842) Author: Wilhelm Frimann Koren Christie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196 » · Beretninger om Fund af Oldsager.

Gaarden srey, i Tingvolds Præstegjeld, Nordmoers Fogderie og Romsdals
Attit, have fundet et lidet Sigil, af Sølv, hvori er stukket en Rose, med Om-" »
skrivt:CAp1TUl-UM N10R0. AD CaUsAs. Dette Sigil stemmer overeens med s
dets,’·«s«somsendnu bruges af Dom-Capitalet i Trondhjetn, paa det nær, at Rosen

i sauime er smukkere,cog at deri dette staaerfuldt ud N1—D·ROSlJE, ikke, somi .

hiint,N1030. Sigillet tilhører nu det Bergenfke Musæum, der har faaet
samme af Major ’Tordenskjolds Enke, senere Frue Blom, som har meddeelt
ovenmeldte Beretning— om Stedet, hvor Sigillet fandtes. De til Omskrivten
brugte Bogstaver thde ikke hen paa, at Sigillet har nogen særdeles høi »
Alder. De ere almindelige latinske sBogstaver.-· Dette ,· i Forening med·
selve Sigillets Bestemmelse, synes derfor »at vise, at Y det ei kan være fun-
det i en hedensk Gravhøi, men at det snarere maae være fundet paa
eller ved Kirkegaarden paa Freh. Det er bekjendt,’ at man «i Fortideti
havde megen Omsorg for , at en Afdods Sigil ikke skulde komme til at blive
misbmgt, og at man,t tsaadant Øiemeed, enten lod det sønderbryde, eller og
begrave tilligemed den Afdode ———en Forsigtighed, som var saare nødvendig paa s
den Tid, da Documenter ei bleve utiderskrevne, men blot forsynede med Udske-
dernessz og andre Tilstedeværendes Segl. Det er derfor ikke usandsynligt, at det
omhandlede Sigil, der kan have været i en Canniks Besiddelse, er bleveii ’anseet
for at have været hans eget Segl og at det altsaa er bleven begravet tilligemed
hans Liig. At saadanne Begravelfer af Sigiller have funden Sted i ældre Ti-
der viser , blandt andet, et i danske Magazins 1ste B., S.19, anført Thingsk
vidne, as 1477, om at et, en afdod Kone tilhørende, Segl af Huusbonden
var bleven kastet ned iGraven, efterat hendes Liig var bleven nedsat deri. Det
Bergenske Mnsæum eier desuden et andet, i en Gravhoi paa Møen i Danmark
fundet, Segl; og Sigiller forekomme ikke sjeldent iblandt andre Oldsager i.
Gravhoiene.

Det er vist, at Canniker af Trondhjerns Domcapitul ofte have opholdt
sig, ia boer, i den Egn, hvori Sigillet fandtes, da O.uærnæs Kald i ældre Ti–
der har været et af de saakaldte Cannike-Gjeld, som skifteviis bleve betjente af
Cannikerne selv , og som i Aaret 1620 kom fra Capitalet 21). Gaarden Freh« -

U) Schenings Trondhjems Domkirkes »Beikrivelse, S. 233 og 294.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:28:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/urda/1837/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free