- Project Runeberg -  Etapper / Ny række /
170

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

170

altid holdt svært meget av hverandre. Men hun holdt
ut og stod fast.

Saa kom der en prest igjen. Denne talte vakkert
til hende. Margaret bad ham ikke si mere:

«Jeg grunder min tro paa Jesus Kristus som har
frelst mig, som den katholske Kirke lærer over hele
kristenheten. Han selv har lovet at den skal staa til
verdens ende, og helvedes porter skal ikke vinde paa
den. I denne tro vil jeg med Guds hjelp leve og dø,
og om en engel kom ned fra himmelen og præket en
anden lære, befaler apostlen os ikke at tro paa ham.
Om jeg derfor nu vilde følge eders lære, var jeg uly-
dig mot apostlens bud.»

Natten til Vor Frues dag om vaar, fredag den
25. mars 1586, var Margarets sisste paa jorden. Hun
hadde bedt om at faa ha et menneske hos sig: «ikke
fordi jeg er rædd for at dø, det er mig en vinding. -
Men kjødet er skrøpelig —.»

Saa sendte de ind til hende en protestantisk kvinde
som sat i fængsel for gjeld. Hun var et snildt men-
neske, men hvad skulde hun gjøre —. Margaret
Clitherow knælte paa stengulvet og bad i dødsens nød
og gru, og den anden, Mistress Yoward, saa paa
hende en stund og syntes saa synd i hende — men
saa blev hun saa søvnig, saa hun maatte lægge sig
ned litt, og saa sovnet hun. Ved midnatstid vaagnet
hun — Margaret knælte endda paa samme flekken,
men nu var hun ikke rædd længer — det var en
stilhet og en glans over hendes ansigt. Det var ikke
saa meget det at hun saa lykkelig ut, snarere som
hun alt var det som al menneskelig lykke er en av-
glans av. Mistress Yoward laa stille og stirret paa
sin fælle og tænkte slet ikke paa at falde i søvn igjen.

| Klokken var bortimot tre om morgenen, da hun en-
| delig saa Margaret reise sig og gaa bort til ildstedet.

| Stenene gjemte vel endda en liten lunk — Margaret
la sig ned i skorstenen og sovnet med det samme.

| Da hun vaagnet ved sekstiden var hun som hun
|

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 18:37:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/nyr/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free