- Project Runeberg -  Etapper / Ny række /
172

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172

hadde aldrig gjort forskjel paa trosfæller og kjettere,
naar hun kunde hjelpe noget menneske paa nogen
maate. Og hun hadde sagt det gang paa gang, hun
tilgav alle mennesker, hun ønsket alle alt godt. Det var
aand og ideer som hun ikke i døden heller vilde slutte
forbund med, ikke engang tilsynelatende.

Knælende bad hun for Kirken, for paven, for alle
sjælesørgere, og saa for alle verdslige fyrster. Her
blev hun avbrutt — hun fik ikke lov til at be for
dronning Elisabeth i slikt selskap. Margaret blev ved
uforstyrret: « — for dronning Elisabeth, at Gud maa
føre hende tilbake til den katholske tro, og at hun
efter dette liv maa nyte den evige salighet, for jeg
under Hendes Majestæts sjæl saa godt som min
egen.»

Hun blev opfordret til at bekjende, hun led døden
for forræderi. Høit og tydelig som før svarte Mar-
garet: «Nei. Jeg dør av kjærlighet til min Herre
Jesus.»

Saa bød fogden hende klæ av sig: «for efter den
dom som er blit fældt over eder maa I dø naken.»

Et øieblik var det som Margarets mod svigtet.
Hun var en hæderlig mands hustru, mor til tre barn
— og hun kastet sig paa knæ, tigget om at faa slippe
dette. Det var faafængt. Saa bad hun om at nogen
kvinder maatte faa komme ind og staa omkring hende,
mens hun klædde av sig. Det blev indvilget, og
mændene snudde ryggen til saa længe, og hun fik
lov til at ta paa sig likserken.

Derefter strakte hun sig rolig ut paa jordgulvet,
foldet sine hænder opunder haken, og bødlerne la den
skarpe sten paa plads under hendes rygg og døren
oppaa hende. Men fogden sa, hendes hænder skulde
være bundet til pælerne.

Lydig rakte hun sine foldede hænder frem under
døren, bødlerne skilte dem, rettet dem ut til siderne
og bandt dem fast, Nu laa hun i samme stilling som
Legemet paa et krucifiks.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 18:37:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/nyr/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free