- Project Runeberg -  Etapper / Ny række /
182

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

182

aanei,» sier han, «ak og ve, er det ikke sørgelig at
han eller hun skal ha faatt et saant rygte. Jeg har
prøvet alt jeg kunde, men det nytter ikke for mig at
komme med noget forsvar her. Jeg har visst dette
en lang stund, men likevel vilde nu aldrig jeg ha
røbet det, men nu er det jo i den grad kjendt av
alle mennesker, saa jeg kan ikke si noget for at be-
negte det. Jeg er saa sorgfuld og saa bedrøvet, fordi
jeg er nødt til at si dette, men det er virkelig slik,
og det er saa sørgelig. For der er en masse andre
ting som man virkelig kan rose ham eller hende for,
men i denne sak, nei, og det gjør mig saa vondt.
Ingen kan forsvare slikt nei.» Dette er djævelens
slanger som Salomon snakker om. Maa Vor Herre i
sin naade bevare deres ører for slike giftige tunger og
aldrig gi sit minde til at dere faar kjende lugten fra
den stygge kulen som de graver i, likesom smigreren
graver over og dækker til, som jeg sa isted. La dem
som det angaar grave op kulen sin selv og skjule den
for andre. Det er en vigtig tjeneste, og ikke bare
overfor slike som vilde hate sølen, samme øieblik de
fik kjende teven av den.

Nu, mine kjære søstre, bevar eders hørsel vel fra
al vond snak, som altsaa er tre slags, faafængt, raat-
ten og giftig. Folk sier om eneboersker, at næsten
hver eneste en har en gammel kjærring til at fylde
sine ører med snak, en sladderkjærring som fortæller
hende alle historier som flyr i bygden, en skjære som
skvattrer for hende om alt hun ser og spørger, saa
det er et ordtøke: «Fra mølle og fra marked, fra smie
og fra nonnekloster kommer folk hjem og har spurt
nyt.» Krist vet, det er et sørgelig sandsagn — at et
nonnebo, som skulde være det stilleste av alle steder,
skal bli lignet med de tre andre stederne, hvor der
falder mest av faafængt prat. Men Gud give, kjære
søstre, at alle var saa fri for slik taapelighet som
dere er.»

Ja det var altsaa nogen smaa betragtninger fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 18:37:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/nyr/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free