Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
væsen — som «Utvikling» kortsagt, slik det kaldes i
massernes vage og ubestemte sprogbruk.
Dette er netop faren i alle land hvor kristendommen
er tradition, men særlig i de land hvor en eller anden
beskaaret (protestantisk eller reformert) kristendoms-
form er blit protegert av den verdslige magt som
Statskirke — folk blir let tilbøielige til at indbilde sig,
nogen eller noget av de sociale institutioner eller
moralbegreper, som i virkeligheten er resultatet av at
Europa i sin tid akcepterte den katholske Kirkes dog-
mer — at disse institutioner og moralbegreper i sin
tid opstod ganske «naturlig», efterhvert som folkene
«skred frem» paa sin bane fra primitivt barbari til
«høiere kultur».
Det falder noksaa selvfølgelig, at i land hvor geist-
ligheten utgjør endel av statens embedsverk, presterne
er statstjenestemænd, der kommer baade prester og
menighetslemmer let til at identificere kristen moral
og borgerlig moral. Kirken i middelalderen hadde
kjæmpet for dette — at staterne skulde rette sin lov-
givning efter kristendommens bud. Men middelalderens
Kirke hadde en lang og mangfoldig erfaring for at en
slik overensstemmelse vil aldrig kunne bli stabilisert.
Mot kristendommens bud om at søke Guds rike først,
vil menneskenaturen altid kræve som sin ret, først
at faa søke sit eget. Og hver eneste gruppe av men-
nesker, som faar erobret magt i samfundet og kan
gjøre sine synsmaater gjeldende, naar lover utformes,
skal nok vite at hevde sine egeninteresser. (Det be-
høver ikke altid, og ikke engang først og fremst, at
være det som kaldes «materielle interesser». Det kan
likegodt være en enkelt mands eller en enkelt klasses
idealer, som de er villige til at offre sit liv og sin vel-
færd for.)
Kirken visste dette. St. Paul hadde sine erfaringer
i saa henseende, som det fremgaar av hans efterlatte
brever. Og fra aarhundrede til aarhundrede hadde
Kirken faatt lære, at selv dens egne viede tjenere var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
