Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. H. Lawrence
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
noen nød, hvis de enkelte individer er nuller —
for null plus null blir aldri annet enn null, om
man adderer aldri så mange millioner nuller.
Lawrences evige kretsen omkring seksualakten
som for hans kuldskjære sjel betød kommunion,
hellig ekteskap, blod*kontakten mellem mann og
kvinne — mellem de to floder Eufrat og Tigris
som omslutter Paradiset, sier han et sted i sine
spekulasjoner over menneskehetens fremtidige
skjebne — blev ganske naturlig misforstått av den
store masse i hans hjemland; det hadde enda ikke
falt dem inn at deres verden skulde være truet av
kuldedøden. — En annen sak er det at dikteren
Lawrence uavlatelig gjorde profeten Lawrences ord
til skamme. Den nye falloskultus han vilde inn*
stifte gir ikke mere fred og varme i virkeligheten
enn den gir til de evig ufredelige mennesker i hans
romaner.
Men førestillingen om at menneskeblodet er en
slik mystisk kraft* og varmekilde, det frelsende
fluidum, kommer naturlig til mennesker som
kjemper mot frykten for en istid og for alt som
nedsetter vitaliteten. «For blodet er sjelens og den
dypeste bevissthets substans. Det er ved blodet
vi er til, og det er i kraft av hjertet og leveren at
vi lever og rører oss og har vår eksistens. I blodet
er viden og væren, eller følelsen, en og udelelig;
ingen slange og intet eple har voldt splid der.»
Dette er ikke noe citat av en eller annen nytysk
raseteolog; det er Lawrence som har skrevet det i
sitt «A Propos of Lady Chatterley’s Lover». —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
