Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marie Bregendahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73
meierske, men det er bare fordi hun blev sittende
enke efter sin første fordrukne mann, alene med
to småbarn som hun må forsørge. Men da Holger
Hauge gifter sig med henne blir hun drivkraften
bakom hans mangfoldige foretagender, muldgrunnen
som setter den unge officer fra kjøpstaden i stand
til å slå røtter på sin egen gard. Hun har bonde*
vettet, taktfølelsen som innflytterparret trenger for
å bli godkjent i bygden, samhørigheten med alt
det beste i den gamle bondekultur. Hauge har
energi, initiativ, hans urolige sinn er oplatt for
det nye i tiden, nyfikent hungrig efter å eksperi*
mentere og opdage chancer for friske tiltak. Men
uten Kirstine er han likevel dømt til å mislykkes.
Han er som kvernen — Kirstine den som fyller
kornet i den; da hun dør løper han tom. Fordi
hun sanser at sånn er det verger hun sig, den
første tiden av deres bekjentskap, mot hans på*
gående erotikk, mot sin egen lengsel efter å gi sig
hen til mannen — instinktivt vet hun at det er
bare i ekteskapet hun kan bli ved å være det for
ham, som Holger Hauge aldri vil holde op å
trenge — en trofast og sterk favn hvor han natt
efter natt kan finne utløsning for kroppens og
sinnets spenning og hissige uro, slik at han våkner
til neste dags sinnsbevegelser, kveget og uthvilt,
en medhjelp som dag efter dag tar unda arbeide
og ergrelser for den vanskelige mannen, jevner ut
vanskeligheter, opmuntrer, gir gode råd uten å
bry sig om at de blir unådig optatt, når de bare
blir fulgt — som de oftest blir.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
