Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Cavalier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
at jeg var aldri lykkelig? Var det min natur som
ikke evnet nyte eller er det tingen seiv som ikke
evner å stille oss tilfreds?»
«Ekteskapet, Richard,» sier Fader Jogues, «for
ekteskap vil jeg kalle det, enda du ventet så lenge
med å be om Guds velsignelse — ekteskapet kan
være en av to ting .... For et kjedelig hjerte
det ytterste av denne verdens bedrag, for et ande*
lig den sterkeste oplevelse av evigheten. Det som
drar en mann til kvinnen trenger langt dypere inn
i ham enn til sansene, seiv for den råeste, skjønt
han ikke vet det og vilde håne den som sa ham
det Bevisst eller ikke, tro du mig, der er ingen
som ikke føler denne verdens forgjengelighet, dens
uvirkelighet, som en byrde for sin ånd. For hvor
han så vil snu sig hen, minner allting ham om at
han er her på gjennemreise i verden — det som
han gjerne vilde eie bestandig er bare gitt ham til
låns en liten tid, det som han gjerne vilde holde
fast, så det kunde tjene hans lyst og hans formål,
forlater ham for å søke sitt eget. Det er dette
som er elskovens besungne melankoli, Richard —
det er det uslukkelige begjær efter besiddelse. At
ett levende menneske som vi tilfeldig møter og
ser på, først undrende, så elsker vi det og begjæ*
rer det, blir for menneskene som et symbol for
hele verden. Kan de bare få det og holde det
fast, så undviker verden oss ikke lenger, for se,
det ugripelige har vi rørt ved, det ulegemlige
er blitt kjøtt, det uopnåelige nådd. Du har seiv
bekjent for mig at da du så denne stakkars kvin*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
