Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Cavalier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125
foreløbig svært lyst på livet. I all ærbarhet og
fromhet levde han herrens glade dager — fra mor*
gen til kveld var han på farten, sportet, jaget, red
sine egne veddeløpshester, og veddet dessverre
som om han hadde allverdens rikdommer til sin
rådighet, var med og moret sig på alle de stevner
og landsens fester som bondens arbeidsår har vært
inndelt efter siden hedenold, og som den katolske
kirke har dratt omsorg for å holde oppe og hel*
lige med festlige gudstjenester og folkelige andak*
ter til alle gode gavers Giver. Innen William
Blundell var blitt meget eldre skulde Cromwells
regjering rette ut sine harde hender for å under*
trykke og om mulig utrydde alle sånne utslag av
menneskenes urgamle glede over at livet kan da
være deilig lell, tross synd og sorg og fare — og
seiv om vi har gjort Guds grønne jord til en tåre*
dal, så oplever alle normale mennesker stundevis
å opdage, hvor såre godt allting har vært skapt
fra begynnelsen, og det har, Gud skje lov, ikke
lyktes oss å ødelegge jorden aldeles.
Det er kanskje nettop det som er hemmelig*
heten ved William Blundells vesen, slik det ytrer
sig i hans brever: han ser alltid denne verden slik.
En jammerdal, det kan ikke være anderledes, siden
synden nu engang er kommet inn i den. Og dens
fyrste i denne æon er en usurpator som ingenting
kan skape seiv, derfor strever han med å ødelegge
En Annens mesterverk. Men verden e r Guds verk,
den onde kan regjere så ilde han vil, han klarer
ikke aldeles å ødelegge dens godhet og skjønnhet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
