Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
dekket med alle sine deiligheter. Eller rettere sagt,
overflaten er svakt hvelvet, som et skjold, og stillet
litt på kant. I vest stiger øen op av Østersjøen med
stupbratte kyster, kalkstensklinter som havet har
gravet inn under og formet med utoverhengende
bruddflater og huler inn fra stranden, og ved
kysten står underlig svarvede støtter av hårdere
sten tilbake; rauker heter de på gotlandsk. Men
øen ovenpå klintene er ganske flat, flat som en
pannekake virker den i norske øine, og ganske
svakt, nesten umerkelig, heller øens stenskjold
nedover mot sydøst, der landet mange steder skri*
der ut i Østersjøen med skog og blomsterenger
og sandbrem som bølgene slikker inn over.
På Gotland ligger grunnfjellet dypt under hav*
flaten, og det som stikker op er lag på lag av
sedimentære bergarter. I geologiske perioder, da
det som nu utgjør det geografiske begrep Skandi*
navia lå dypere i havet enn nu, har lag på lag av
kalkslam, sand og leire på sjøbunnen blitt om*
dannet til stein, sandstein, mergelstein, kalkberg.
Og det nye land har hevet sig op over havflaten,
isbreen har dekket det og latt efter sig på Got*
land grus og rullesteinsblokker fra grunnfjellet
langt oppe i Sverige; sjøen har steget igjen, og de
gamle strandlinjer syner som grusvoller, den ene
innenfor den andre på øen.
Inntil de gamle strandlinjer finnes de første
spor av at mennesker har levd på øen — ben*
alderens og den eldre stenalders fisker* og jeger*
folk. De har mattet vike for havet opover til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
