Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Glastonbury
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226
På den tiden stod saltsjøen langt innover det
lave landet øst for Bristolkanalen. Store og små
øer overgrodd med olderkjerr og vierkratt stakk
op av det grunne vann. Gjennem de flate myrer
som tidvis blev helt oversvømmet rant stille åer
mot havet; under den disige himmelen vugget
flater av hvite og gule vannliljer. Langs breddene
hvor en vrimmel av sjøfugl og vadefugler hekket,
stod siv og iris tett, og lyserøde tepper av bukke*
blad dekket hengemyrene. Folket som levde der
bygde sine landsbyer ute i gjørmen: med peler
som de drev ned i den bløte grunn innhegnet de
et stykke gorrmyr, fylte op med lag på lag av
risfletning, tømmerstokker, leire og sten — på disse
flatene fikk de en byplass, utilgjengelig for frem*
mede, trygg for stammen som kjente alle vade*
steder og vannløp mellem øene. Husene deres
var runde hytter flettet av grener mellem støtte*
stolper, veggene tettet de med leire, og taket var
av siv. Sea*moor*sætas, sjømyrbyggerne, blev de
kalt, og efter dem heter landet den dag idag
Somerset. Ja, dette er middelalders*etymologi, og
den tiden kunde jo ingen vite det som nu utgrav*
ninger og skallefunn har røbet — at sjømyrbyg*
gerne, hvis pelebårne landsbyer torvmyren og sko*
gen grodde innover, har vært keltåberiske stam*
mer, og at de er forsvunnet fra denne kanten av
England i før*romersk jernalder, eller iallfall før
de kom i kontakt med den romerske kultur i
Britannia.
De keltiske folkeslag trodde at efter døden for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
