Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Glastonbury
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
236
og ikke de to gullflaskene med Kristi blod som
St. Josef av Arimathæa skal ha bragt med til
Britannia. Men Gralsromanen lar ikke Josef dø i
Glastonbury, han drar bort igjen til en mystisk
borg i et fjernt land. Og letingen efter Sangreal
blir ridderskapets høieste opgave og djerveste
eventyr.
Det later til at munkene i Glastonbury seiv så
mest nøkternt på legendene om Josef av Arimathæa.
I 1345 gav kong Edward 111 en viss John Blome
av London lov til å grave i Glastonbury efter St.
Josefs relikvier, hvis det kunde gjøres uten å for*
styrre munkenes gudstjenester. Munkene erklærte
imidlertid at de visste slett ikke sikkert om St.
Josef lå begravet her, - det var en from tro at
han hadde levd i Glastonbury og kanskje også
var blitt jordet her, — eller på Montacute ved
Yeovil. — Det viser sig forresten stadig når
en går til kildene, det er ikke i klostrene at de
mere fantastiske legender opstår. Det er ikke den
kirkelige tradisjon i Norge som har kombinert
St. Olavs død på Stiklestad med solformørkelsen
som inntraff en måned senere i Nordtrøndelag, —
ute på Island er fortellingene om disse to stor*
hendinger blitt støpt sammen. Enkeltmenneskers
diktende evne, og lokalpatriotismen som vil ha
det til at her hos oss skal alt mulig merkelig være
hendt er noen av kildene til de villeste legender.
Til slutt kan det så skje at legendene får en slags
borgerrett i den kirkelige tradisjon — når kirkens
eller klosterets personale gjentagne ganger er blitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
