- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
131

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. 1864

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAABNENE. 131
Jeg felte, at man kunde bli vanvittig ar Glæde —
eg 10, graat, hnlkede og rystede som i Feber — kys
jede atter og atter hans Mund, Øjne og Kind og var
kke istand til at sige et fornuftigt Ord.
Ved mit ferste Jubelskrig styrtede Tante ind fra
3ideværelset. Hun havde heller ingen Anelse om Fredriks
knkomst og med et lydeligt: „Jesu, Maria og Josef!“
sank hun ned paa en Stol.
Det varede længe, fer vi blev saapas rolige, at vi kunde
udsperge hinanden. Senere hen fik vi vide, at Fredrik
var biet liggeude syg paa en Bondegaard, medens han3
Regimente drog videre.
Hans Saar havde ikke været farlig — men dog holdt ham
flere Dage bevidstles. Breve kunde han naturligvis ikke
skrive. Da han blev frisk herte han, at Vaabenstilstand
var indtraadt og intet hindrede ham fra at rejse hjem,
Dag og Nat rejste han for at komme saa hurtigt som
muligt. Om jeg levede eller var udenfor Fare, det vidste
han ikke — han turde ikke telegrafere — turde ikke
faa den Vished, han frygtede —.
Hvor vi var over al Maade lykkelige.
Kort efter hans Hjemkomst rejste vi til Papas Gods.
Fredrik trængte ogsaa til at hvile sig paa Landet.
Det var en vidnnderlig Hest. Jeg tror aldrig, jeg
i mit hele Liv har felt mig lykkeligere end da. Hver
Dag og hele Dagen at kunne være sammen med den
elskede, tilfredse Mand — han, som jeg næsten havde
opgivet Haabet om at se levende igjen. Jeg elskede ham
hejere, tusende Gange hejere end ter — og jeg havde
felt mig saa fattig, hvur styrtende rig var jeg ikke nu!
Hele Familjen var samlet i Grumitz. Ogsaa min
Bror Otto tilbragte Ferien der. Han var femten Aar
og skulde endnu tilbringe tre Aar i Wiener Neustådter-
Militærakademi. Han var Papas Fryd og Stolthed. Han,
Lilli og Eosa fyldte Huset med sin Lystighed. Der var
et evigt Spektakel med Dans, Kroket og alle Slags Lege.
Konrad, der laa med sit Regimente i Nærheden, kom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free