Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
253
«Hm.» Torkild begyndte saa smaat at klæ av
sig. «Ja du mener selvfølgelig ikke, hun skulde
bli hernede —?»
«Nei. Jeg har bedt hende komme og bo hos
os — foreløbig ialfald. Siden kunde hun vel faa
elever i Kristiania — tror du ikke det? — Du har
da vel ikke noget imot at hun kommer til os
vel?»
«Nei tvertimot. Jeg er glad du har gjort det
av dig seiv. Jeg vilde netop bedt dig om vi
kunde indby hende —.
— Har hun fortalt dig noget,» spurte han
pludselig om en stund. «— Om sig seiv mener
jeg?»
Rose nølte et øieblik.
«Ja — det vil si, hun har fortalt en hel masse
— vilde historier, som jeg tror mest er noget hun
digter op. Men en ting er vist sand desværre.
Det kan vel ikke gjøre noget jeg sier dig det.
Hun har nok været — forlovet — med din fætter
Mogens. Og nu er han flyttet sammen med sin
kone igjen. De har været separeret et aars tid,
men han har altsaa — ja konen skal ha et barn.
Og Doris er naturligvis grænseløst forbitret og
forgræmmet over hans bedrageri — han hadde
skjult det for hende i flere maaneder efter han
maatte vite han ikke kunde bli skilt fra fru
Lise —.»
Torkild sa ingenting. Og Rose føiet til:
«Det er ikke værdt du lar Doris vite, jeg har
fortalt dig dette.»
«Nei jeg skal ikke det.» Han gik bort til sin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>