Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Homer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4 Homer.
hans hevn, da troernes store helt Hektor har fellet hans venn
Pa-troklos, og den ender med Hektors fali. I fire kampdøgn er
striden om Troja trengt sammen. Men der er en vrimmel av personer
og hendelser. Helter forsvinner og nye helter dukker frem,
hendelser avbrytes og dikteren vender sig til sang om nye hendelser.
Sagnets kjerne og dets vekst, diktets utvikling op til det store epos
— om begge disse poler har forskningen dreiet sig, og denne
videnskap har en historie på over hundre år, fra den tid av, da Fr. Aug.
Wolff med sine Prolegomena ad Homerum (innledning til Homer)
rystet troen pà den ene Homer. Og ennu står her mening mot
mening.
En hovedbegivenhet i denne videnskaps historie var det at H.
Schliemann med Homer som grunnlag i 1870-årene utgravde først
Troja og siden Mykenai, Argos’ kongestad. Det var ikke bare så
at han her fant Priamos’, Trojakongens, borg og Atrevs’,
Agamem-nons fars, skattkammer. Nei, en hel ny verden steg op av jorden
her, og siden rundt om, mektigst på Kreta. Det var den greske
bronsealder som kom frem i dagens lys, de homeriske helters
kob-berold. Ja, Schliemann fant også de barbariske idoler, guddommenes
kohode og ugleskikkelse. — Denne bronsealder har siden fortonet
sig fremmedartet for oss. Kretas kultur er førgresk. Men det
faste utgangspunkt er funnet her. By over by kan man skjelne i
utgravningene ved Troja, inntil den sjette, den største. Den er
bronse-aldersk som Homers Troja. Over den er der bare en ussel
landsby; vi har for oss Trojas undergang. Og mot bronsetidens slutt,
efter Kretarikets fail, omkr. år 1400 før Kristus, synes Argos og
Mykenai å være det store midtpunkt. Argos mot Troja og Trojas
undergang, — det synes da å være sagnets kjerne. Kong
Agamem-non av Argos er togets øverste, og Argos’ gudinne, Hera, er
troernes uforsonlige fiende blandt gudene. — Men et sagn blir alltid
romantisert, først derved biir det sagn. Helena, den skjønne, er
romantikken her. Hun er ingen historisk skikkelse, hun blev
dyrket som gudinne — en slags Frøia — i Sparta sammen med
Mene-laos, og sagnet forteller stadig at Helena blev bortført, så av den,
så av den. Her har vi en sagnkrets fra Peloponnes, fra Argos og
Sparta, som når tilbake til bronsealderen.
Men heltenes bronsealder er for Homer en svunnen tid. Mellem
dem og de homeriske dikt ligger de store hellenske vandringer. Mest
kjent er dorernes vandring. De har skapt det Hellas vi kjenner
med dets stammekløving: dorer, ioner, aioler. Stammer trengtes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
