Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Homer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gresk bronsealder og gresk heltediktning.
5
fra sine gamle bosæter, og med våben i hånd måtte de vinne sig nye.
De tok minnet om sine stammehelter og deres heltedåd med, de
dyrket dem i sine nye hjem. Man kan følge Akillevs-dyrkelsen fra
Tessalia over øene til Lilleasia — Iliaden vet at Akillevs har sitt
hjem i Tessalia. Ikke nok dermed. Hektor, troernes helt, hører
ikke hjemme i Troja. Han dyrkes i Boiotia, som støter i nord til
Tessalia. Fiendskapet mellem Akillevs og Hektor viser tilbake til
det greske hjemland. Men når de tessalske aioler vandret over
til egnene ved Troja, kom disse gamle hjemlandsagn med i
sagn-kretsen fra Argos om kong Agamemnons tog. Men sagnkrets kom
til å stå mot sagnkrets. Der er spenning i Iliaden mellem kong
Agamemnon fra Argos og tessalernes Akillevs, og der er også
spenning mellem Argos’ gudinne Hera og Zevs, som troner på
tessalernes Olymp.
En sanger har fått sagnstrømmene til å møtes. Av de to
ufor-likelige sagnkretser fra Argos og fra Tessalia skapte han en
diktning om striden mellem de to stammehelter, mellem Agamemnon og
Akillevs. Stridens gjenstand er den skjønne Briseis, som Agamemnon
tar fra Akillevs. Det er en skjønnhet uten navn. Briseis betyr bare
piken fra byen Brisa. Hun er ingen sagnskikkelse, men skapt av
en dikters fantasi. Fra sagnets verden er vi ført til diktets. Man
har stridt om denne diktning over Akillevs’ vrede — man har kalt den
for Uriliaden — er et enkelt dikt som er blitt grunnlag for det hele,
eller det er en ramme, hvori hele diktkretsen er føiet inn. Men i
begge tilfelle er diktningen her sveiset sammen til et fast hele. Og
de tessalske aioler gikk av med seiren. Sangen om Troja samlet
sig i diktningen om Akillevs, om hans vrede mot Agamemnon, om
hans hevn over Hektor.
Mange sanger har kretset om Trojas fall, og er kommet
innenfor denne diktnings ramme. Enkelte forskere har søkt å skille ut
de enkelte eldre sanger, og man kan se at den dikter som har føiet
dem sammen til det store epos har faret hårdt med dem. Skåret
vekk her og der for å få dem passet inn, klippet dem op og skjøtt
inn nye. Diktkretsen blev den berømte, og så kom de stores
forfengelighet med i spillet. Når dikteren sang hos fyrsten, måtte han
få hans stamfars bedrifter føiet inn i den store diktkrans om Troja.
Slik er mange løsthengende episoder kommet inn. Rammen om det
hele var både fast og elastisk. Akillevs holder sig i vrede borte fra
kampen, så kan stadig nye helter få plass. Diktningen som helhet
kommer da til å gjøre et broket inntrykk. Der er eldgamle herlige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
