Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Homer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Iliaden. Hektors fall.
13
han viser sig. Kampen betyr et helt lands undergang; endog elven
kjemper med Akillevs og blir overvunnet. Endog gudene kommer i
kamp. Også har vi den veldige slutningsscene: Akillevs’ og Hektors
møte. Troerne flykter inn gjennem byens port. Hektor står
utenfor. Hans far og mor roper jamrende oppe fra muren at han skal
redde sig inn i byen. Men Hektor holder stand. Dog formår han
ikke å møte Akillevs. Han løper, og Akillevs løper efter ham. Vilt går
løpet rundt byens murer. Feberens spenning er over det.
Lignelsene skyter frem. Det er høken som jager duen. Stedene nevnes
som de farer forbi. Løpet går som veddeløpshestenes ved festene.
Men prisen de løp om, var Hektors liv. „Ypperlig helt måtte fly,
langt bedre var helten som hurtig — fulgte hans fjed", sier dikteren
stolt. Gudene ser til. Zevs sørger over Hektor, men Atene spør
om han vil frelse en mann, hvis fall skjebnen har bestemt. Og Zevs
faller tilføie. Vilt går løpet fremdeles, tre ganger rundt byens mur.
Det er hjorten som løper for halsende hunder. Apollon gir Hektor
styrke i løpet. Akillevs nikker til sine menn at de ikke skal kaste
spyd efter Hektor, han vil felle ham alene. Så må Zevs ta
døds-vekten frem, „og dødsloddet dalte for Hektor". Da må Apollon
forlate ham, og Atene øver en grusom hildring mot ham. Hun tar
skikkelse av en av hans brødre og sier at han skal stanse, de skal
kjempe sammen. Modig går da Hektor mot Akillevs og sier at de skal
kjempe på liv og død. Feller han Akillevs, sverger han å sende hans
lik til akaiernes leir, og han ber sin fiende sverge at det samme
skal skje om han selv faller. Men Akillevs er ubønnhørlig: „Mellem
løver og menn er en edelig avtale fåfengt", svarer han. Det blir
kamp uten nåde. Hektor rammer Akillevs’ skjold, spydet spretter
bort. Hektor roper på sin bror, men han er der ikke. Ve mig,
Atene har forblindet mig, døden er mig viss, roper han. „Men
ei vil jeg dø uten manndom og heder." Han drar sitt sverd og
styrter frem. Men Akillevs’ spyd går gjennem halsen på ham.
Fortvilet ber den døende om å ta løsepenger for hans lik, så troerne
kan gjøre hans likferd.
Truende svarte med rynkede bryn den raske Akillevs:
„Favn ikke, hund, mine knær og tigg mig ei ved foreldre.
Å om min rasende harm kunde egge min sjel til å skjære
kjøtt av din krop og ete det rått for den sorg du har voldt mig.
Vilde dardaneren Priamos enn med gullet det røde
veie dig op, så skal ei din verdige mor kunne legge
selv den sønn hun har født på båren med jamrende klage.
Nei, men hele din kropp skal flenges av hunder og gribber.
2 — Bing. I.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
