Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Homer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Odysseen. Odyssevs’ hjemkomst. Den eldste diktning. 17
Odyssevs på havet.
Odyssevs som står på en flåte av to store vinfat,
biir drevet av Boreas, nordenvinden, men er dog
op-tatt av å fange fisk. Denne karikatur fra et gresk
vasebillede viser likesom den på s. 109 gjengitte
fremstilling av Aineias’ flukt fra Troja at grekerne
kunde drive gjøn med sine guder og helter.
Det gjør i litteraturen Aristofanes’ komedie ofte, og
den sengreske satiriker Lukianos stadig. I nyere tid
har man ofte flere parodier av samme slags, som
Holbergs „Ulysses von Ithacia“ og Offenbachs operetter
„Den skjønne Helene" og „Orfeus i Underverdenen".
Den siste del handler om hvordan Odyssevs, forklædt som tigger,
kommer hjem og får hevn over sin hustrus friere. Og her kan vi
forfølge hvordan diktningen vokser sig frem.
Den eldste fortelling kan vi kjenne igjen i skildringen av Odyssevs’
møte med Penelopeia. Dronningen har latt tiggeren kalle til sig. Men
situasjonen er særegen.
Ellers er nok Odyssevs
forklædt som tigger, men
her synes han ikke å
være tigger, han er bare
en hjemløs ferdesmann.
Ellers holder Penelopeia
sig på sitt kammer av
frykt for frierne, og tør
sjelden vise sig blandt
dem. For å få frist har
hun måttet love å gifte
sig med en av dem, når
hun har sin vev ferdig.
Så vever hun om dagen
og rekker op igjen om
natten. Og da det biir
opdaget, må hun laveven
bli ferdig. Men her
hil
ser Odyssevs henne som en mektig dronning, som med fast hånd
styrer et rikt og kraftig og lykkelig folk. Hun klager nok i dette
optrin over frierne, forteller om veven som blev vevet og løst op.
Men disse vers er innskutt, lånt fra andre steder. Frierne spiller
ellers ingen rolle her, og optrinet har oprindelig hverken kjent dem
eller Telemakos. Her står Odyssevs overfor sin hustru, som ikke
kjenner ham, det er oprindelig det hele i dette optrin.
Hun avviser hans hyldning av henne som lykkelig dronning.
Hun lever i sorg for sin mann og lenges bare efter hans hjemkomst.
Så spør hun Odyssevs hvem han er. Han vil ikke si det, hun
trenger på, og så sier han at han er fra Kreta og engang har truffet
hennes mann. Hun brister i gråt og spør om ham, og Odyssevs
beskriver hans drakt og hans guilspenne. Hun kjenner dem igjen,
hun byr ham til gjest. Men akk! om spennen er Odyssevs’,
Odyssevs kommer dog ikke tilbake. Da svarer han: Gråt ikke, jeg har
hørt at Odyssevs lever nær dig. Han har mistet skib og menn på sin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
