Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den greske komedie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gamle særtrekk i komedien.
69
Typer fra komedien.
Lerstatuetten forestiller to overstadig berusede menn.
Den er funnet i Grekenland, muligens i Tanagra.
er samtidige med
Evri-pides og
Peloponneser-krigen, så det er et sent
utviklingsstadium de
viser oss. Men vi ser
også i dem at komedien
hadde særegne trekk
som er gammel arv.
Det hørte visstnok
med til den gamle
komediemoro at to skulde
trette, overby hverandre,
riktig døive hverandre i
ord. Og moroen gikk
ut på at det umuligste
skulde gå av med
seiren. Slik har vi hos
Aristofanes flere steder
en slik ordstrid som til
dels utgjør en særegen
del av handlingen.
Således striden mellem
den rettferdige og den
urettferdige sak i
„Skyene" og mellem
Ai-skylos og Evripides i
„Froskene". Det sier
sig selv at det er den
urettferdige sak som vinner. Og da Aristofanes nærer stor
ærbødighet mot Aiskylos og fra første ferd av har hakket på Evripides,
må det være Evripides som går ut som seierherre. Aristofanes
legger mer i striden mellem den rettferdige og urettferdige sak enn
bare komediemoro; men med komediens overgivenhet turnerer han
det flott og flinkt. Han gjør det til en strid mellem de gode gamle
dagers moral og nutidens fordervelse; men nutiden er rask i
vendingen, og med ironi lar han alle dens kunster og knep spille. Men
hvor han fører Aiskylos og Evripides frem som motstandere, blir
han mer utførlig enn morsom; han hadde her vel meget på hjerte
for en komiker.
Midt i komedien avbrytes handlingen, dikteren trer frem og taler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
