Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Keisertidens latinske og greske litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118 Keisertidens latinske og greske litteratur.
har her en bombastisk deklamasjon, som hans essays er fri for.
Hans tragedie fikk betydning for det engelske drama, for
Shakespeares forgjengere og for ham selv under hans første dramatiske
virksomhet.
Denne retoriske deklamasjon er også yndet av de episke
diktere i denne og den følgende menneskealder. Den talentfulleste
er Senecas brorsønn Marcus Annæus Lucanus (39—65 e. Kr.);
hans dikt Pharsalia handler om Cæsars og Pompeius’ kamp. Det
er republikken mot monarkiet, Lucanus hører til den
filosofisk-republi-kanske opposisjon under keiser Nero. Hans ideal er den
aristokratiske romerske republikk, og han bruker sin praktfulle retorikk
til dens forherligelse.
Utenfor og over denne retoriske kunst står derimot Petronius
Arbiter (død 66 e. Kr.). Hans verk er ganske enestående i
oldtiden, det er den første bevarede roman vi har. Riktignok er det
bare bruddstykker vi har igjen, men det største av dem, Cena
Tri-malchionis, „Trimalchios gjestebud", er en kostelig skildring. Er
den enn ganske idéløs, så har her den ekte romerske realisme skapt
sitt livfulleste verk.
Tre sultne studerende får vite om at der er gilde hos den rike
Trimalchio og får bli med. Hvilket gilde og hvilken vert! Der
spises uendelig og man får vist vei til å bli lettet for det man har
spist. Men næsten hver rett er en attrapp, man får noget ganske
annet enn man tror. Der arrangeres store dramatiske optrin
dermed. Et svin skal lages til i en hu-hei. Det lykkes.’ Kokken
bringer det inn under stor jubel. Men så har han glemt å ta
innmaten ut. Han biir klædt av og slavene står ferdig med pisken.
Men så sier verten rolig at han får ta den ut nu, innvollene viser
sig å være de delikateste såsisser, og man roper hurra for verten!
Ja, det er en uforglemmelig vert, en jobbertype som når over skyene.
Han har sine undergivne med i gildet, de underholder gjestene om
ham, hans godser i øst og vest og om hans rikdom. Og ikke minst
om hans kone, som var — ikke nettop en vestalinne; nu får hun
ham til all ting. Når han biir full, spør han om de ikke vil se
henne danse, for hun danser en flott kankan. Imens snakker han
til høire og til venstre, alltid suffisant og myndig. Hans
stjerne-tyderkunst er enkel og avgjørende, hans mytologiske bemerkninger
det herligste virvar av forvekslinger, og hans kunstsans virker likeså
munter. Han har et beger med billede av Kassandra
(jomfru-prest-innen) som har drept sine barn, og de døde barn — sier han be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
