Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Romantisk
diktning i N ordf r ankr i ke.
177
Fra „Romanen om Troja“.
Paris og Helena holder sitt inntog i Troja. Mid
delalderlig miniaturmaleri. Bibi. Nat., Paris.
Heltediktningen
hadde været sang til
trou-verenes fele (vieile),
disse dikt skifter
versemål, de er skrevet for
å leses, for å underholde
et adelig publikum.
Denne diktning er av
prinsipp romantisk, den tar
sitt stoff fra det
fremmede, mens den eldre
diktning hadde sunget
om hjemlige helter og
hjemlige steder. Nu var
dikterne ofte studerte
menn, og i den
klassiske oldtid fant de nytt
stoff.
Der var en
fortelling om Alexander den
stores tog — Le Roman
d’Alexandre — den
lok
ket med all østens romantikk. Homer kjente man ikke, men man
hadde en fortelling om kampene ved Troja av Dåres Frygius,
forfatteren lot som han hadde været øienvidne til dem. Benoit de
Sainte More skrev så en lang roman om Troja (Le Roman de Troie).
Der er i den meget som ikke finnes hos Homer, således fortellingen
om den skjønne Briseis, som blev elsket av troerprinsen Troilus.
Til hans fortvilelse blir hun utlevert til grekerne og hun skjenker
troløs sin elskov til Diomedes. Det blev en av middelalderens mest
yndede fortellinger. Boccaccio, Chaucer og Shakespeare har nyttet
dem som emne for poetisk fortelling og drama. En helt ny
romantisk verden fant man i de bretonske sagn. Disse keltiske sagn drev
om i England. En krønikeskriver Galfred av Monmouth omkr.
1130—1140 samlet dem, utsmykket og diktet til med fri fantasi og
kombinerte (slik som Macpherson siden gjorde med Ossian). Så
hadde man stoff med nok av eventyr og trolldom, med fremmede
navn og fremmede steder.
Det mest berømte skudd fra denne plantning blev historien om
Tristan og Isolde; dikterne dannet her deres kjærlighetshistorie efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
