Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
R idder diktningen i Frankrike og Tyskland.
som skal lyde loven om å sky alt lavt, ære kvinnen o. s. v. Nei,
det gjelder alle regler som en kavaler må følge; både om at drakt
og skotøi må sitte på ham som støpt, at han må pusse negler og
tenner, at han må føre sig pent, hilse ærbødig, aldri bruke simple
og tarvelige ord. Han skal ikke sminke sig som lapsen, men han
skal optre flott og generøst, han skal kunne alle høviske kunster,
danse, ride sin hest, svinge sin kårde, synge, spille violin og fløite.
Og først og sist må han tenke på elskov og aldri gi det op.
Prøvelsene er mange: lengsel og sukk og melankoli, og så igjen
stammende forlegenhet og angst når han møter sin dame, lange
nattetimer i venten foran hennes bolig og ikke mindre lange søvnløse
netter hvor han kaster sig på sitt leie, mens hjertet brenner. Men
der er trøst, først Håpet, og så Tenke-blidt, Tale-blidt med sin venn
om sin kjærlighet og navnlig det Milde Blikk, som hjelper for all ting.
Akk, her i den liflige have ødelegger han all ting ved altfor
stor iver. Han blir hjulpet av Velkomst (Bel Accueil) som gir ham
et blad fra rosen. Nei han vil ha hele rosen. Velkomst skriker
over sig og det hører Fare, som vokter rosens lukke. Da må den
unge elsker over gjerdet, og der tar Fornuft ham i skole og viser
hvor vanskelig elskovstjenesten er. Men han gir sig ikke, de
hjelpende makter parlamenterer, og han får slippe inn; han blir ført til
Rosen, som er i utspring, yndigere enn han har sett henne, han får
kysse henne og han gjør det. Men da forteller Sladderen det, og
det kommer til fru Jalousi. Nu skal Rosene voktes i fengsel; akk!
se der stiger op den strenge borg, hvor de skjønne holdes fangne,
Velkomst blir satt i tårnet, og om natten går Sladder og lurer bak
skyteskårene. Vel må elskeren klage sig. — Hermed avbrytes
Guil-laume de Lorris’ dikt. Det er et læredikt, et kursus i elskovens
og høviskhetens kunst. Det er et abstrakt ideal med bestemte
be-greper, men det er tillike en drøm, og drømmens hildring over det
hele gir diktet dets poesi. Dikteren har fått det hele til å sveve
mellem tankens verden, skole og regel, og de lyse lengslers verden
som lever i unge hjerter. Dette lette svevende gir den poetiske
fortryllelse ved den hele fantasi.
Men 40 år efter får diktet sin forteller i Jean de Meung
(J-ca. 1305), og fortsettelsen er en avgjort protest mot hele diktets ånd.
Også Jean de Meung er en læremester, han preker i det vide og
det brede, og hans fortsettelse er 4 ganger så lang som det første
dikt som dog er på 4000 vers. Men hans forkynnelse er
fornektelse av alt, hvori Guillaume de Lorris’ elskovsverden har sitt liv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
