Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Renessansen i Italia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ariosto.
237
fortryllede have, hvor alt synes ungt og blomstrende, og alle biir
tendt av elskov til henne, men i virkeligheten er Alcina en gammel
heks, som utsuger sine elskere. Elskovens forskjellige eventyr spiller
i alle slags lys. Angelika fortryller alle, som møter henne. De biir
ville efter henne og stadig er hennes dyd i overhendig fare, men
den blir alltid reddet i siste sekund. Men når hun pleier den sårede
unge Medoro, biir hennes eget hjerte rammet av elskoven og hun
gifter sig med den uskyldige unge mann, mens de bor hos hyrden
ute i skogen. Så har vi elskovens skog-idyll midt blandt eventyrene.
Dog, da Roland får vite det, biir han aldeles rasende. I hans
fortvilelse bryter diktets høieste patos ut. Og så følger eventyret, hvor
han forvandlet til en naken villmann drar gjennem Frankrike og
Spania og over til Afrika, en skrekk for alle som møter ham. Et
ennu villere eventyr følger så. Ung Astolf svinger sig på
vingehesten op til månens sfære, og Johannes, åpenbaringen Johannes,
viser ham at han har mange menns forstand på flasker her, på
jorden er de dårer og de kalies dernede for månesyke. Mange har
alltid en flaske halvfull stående her, på jorden er de bare halvveis
kloke, lar Ariosto smilende forklare. Rolands flaske, den største av
alle, får Astolf med sig, og så beskrives det drastisk hvordan Rolands
venner får veltet kjempen, en tynger på hvert av hans ben, mens
Astolf heller flaskens innhold i ham. Da er Roland atter sig selv.
— Innimellem går alle de andre pars eventyr. Ruggiero og
Brada-mante møtes stadig, men vips! kommer de bort fra hverandre. Dog
de vet at de skal få hverandre, gang på gang biir de spådd om deres
herlige efterslekt. Ferraros fyrstehus stammer fra dem, og i disse
spådommer som fyller flere sanger, får Ariosto anledning til å
forteile familiens historie gjennem mange slegtledd og skildre og
forherlige dens medlemmer. Allikevel kommer tvilen forstyrrende inn
i denne kjærlighet. Ryktet kommer til Bradamante at Ruggiero har
sviktet henne og ektet Marfisa. Så bryter Bradamante ut i sin store
elskovsklage, og i sin forbitrelse vet hun at hun vil drepe ham og
så dø sammen med ham. Men raskt forstår så Ariosto å opklare
misforståelsen. Tragisk er Zerbinos og Isabellas elskov, de får nok
hverandre, men straks efterpå biir han drept. Da farer hun rundt
og søker døden. Hun rekker sin hals frem for den grumme
hedning, og da han hugger hodet av henne, roper det avhuggede hode
tre ganger Zerbinos navn. Beundrende leser man de formfullendte
vers, ottavestrofene hvori alle disse eventyr skildres. Ariostos
skildring er like naturlig og selvfølgelig i de villeste eventyrskildringer
16 — Bing. 1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
