Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanisme og renessanse i Tyskland og Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254 Humanisme og renessanse i Tyskland og Frankrike.
Biskoppen. Den tykke Margot.
Stikk fra førsteutgaven av Villons verker 1489.
med all legemets forfall
— Villon skildrer det
til det ytterste kynisk —
sitter de gamle koner
og fryser, „gamle piger
existerer — som mynt
der mer ei cirkulerer".
— Pikene bør ta sig
betalt mens de er unge.
— Ja, der gis jo nok
ærbare kvinner for
hedersmenn. Men tøsene,
de begynner med en og
ender med alle. — Man
skal helst holde sig
fra dem.
Så begynner Villon
høitidelig, parodisk
højtidelig å testamentere:
Sin sjel til treenigheten, sin kropp til jorden, men ormene vil ikke
finne stort mat på den. Så kommer han til sin mor, og for henne
skriver Villon en bønn til Guds moder, som er noget av det enkleste,
fineste og sjelfulleste fransk poesi kjenner. Den fattige kone som
ikke kan lese, bare ser billedene av salige og fordømte, hun vet
bare hun har håpet om frelse fra Kristi nåde. — Slik kan han skrive,
men han har sikkert i virkeligheten pint hjertet ut av livet på denne
mor. Og straks derefter er han midt inne i den hånligste og mest
blasfemiske ironiske tiltale til tiggermunkene. Og han fortsetter
med å prise sin lykke for sin forbindelse med den „tykke Margot"
— og dikte en meget uanstendig ballade om henne, som han tjener
som elsker og som agent for hennes yndigheter. Jeg er et svin
og hun min so — vi passer sammen begge to". — Og så ender det
hele med synet av kirkegården med dens dødningskaller. Store og
og ringe om hverandre. „Her en bisp og der en vekter". — Villon
får oss til å tenke på kirkegårdscenen i Hamlet. Her skal han selv
ligge, han gir sin egen sørgelige gravskrift, men sier så at hans siste
bedrift var å tømme kruset.
Det er den hele Villon. Uten moral, uten verdighet, rettroende
efter opskrift og blasfemisk efter lune, galgenhumøret parat.
Fortvilelsen griner i latteren, kynismen river av alle slør, vellevnet og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
