Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanisme og renessanse i Tyskland og Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
258 Humanisme og renessanse i Tyskland og Frankrike.
penger av den fangne fiendekonge, man sender ham hjem med
æres-og vennskapsbevisninger. Og nettop derfor biir freden lønnsom,
fienden blir rørt over velgjerningene og er ivrig for å gjøre gjengjeld.
Og der er fremfor alt Thelemaklosteret — det er den hele Rabelais.
Det er nettop motsetningen til klostervesenet. Her skal menn og
kvinner leve sammen, opdras sammen. Munkene må avlegge løfter
om kyskhet, armod og lydighet. Men her kan man godt være gift,
være rik og den gylne regel er: Gjør hvad du vil! Der er ingen
faste tider for det man gjør, og man kan forlate klosteret når man
vil. — Alt dette finnes inniblandt kjempehistoriene. Den mest anstendige,
av dem er at Gargantua tar kirkeklokkene i Notre Dame til bjeller
på sin hest. Så får Rabelais anledning til å la mester Janotus fra
Sorbonne holde sin tale om at de må gis tilbake til byen — en tale
full av radbrekket latin og radbrekket mening, rikelig utstyrt med
rømming og harking og nysing. — Rabelais fryder sig ved det
inter-jektionære, og han viser Frankrikes latterligheter i karikatur. De
møter også Pantagruel på hans reise i Frankrike, på veien til Paris
treffer han studenten fra det inklyte og celebre akademi Lutets, som
pleier å deambulere i nevnte bys kompiter og quadrivier og ved
dette sitt sprog mener å lokupletere fransken med latinsk redundants;
men Pantagruel mener at han bare flår latinen.
Men det viktigste møte i boken har Pantagruel med en ung
forslått og forrevet fyr, som tigger ham først på tysk, så på italiensk,
på engelsk, på baskisk, på hollandsk, på spansk, på dansk („mit
klædebon og mit legoms magerhed udviser alligevel klarlig hvad
ting mig bedst behof gjøris" o. s. v.), på hebraisk, på gresk, på latin
og innimellem på diverse kråkemål av egen opfinnelse. Så spør
Pantagruel om han ikke kan fransk. Jo det er gudskjelov mitt
morsmål, lyder svaret. Det er Panurge, Rabelais’ herligste figur i boken.
Det er hans fantasis lystige skapning, utenfor all moral og verdighet.
Han har av naturen frykt for pryl, han har 63 måter å tjene penger
på, den hederligste og almindeligste er å stjele dem. Men han har
214 måter å gi dem ut på, så han stadig lider av pengesvinnsott.
Men så vet han at gjeld det er livsprinsippet for den ganske verden,
og spiser viselig „sitt korn op som grøntfor". Han har i det hele
alle altfor menneskelige svakheter og hans humør og sprudlende
liv-lighet gjør ham dog alltid til øieblikkets herre. Han er som
Rabelais sier om en annen narr: „fatal, natural, jovial, merkurial,
luna-tisk, erratisk, eksentrisk, arktisk, heroisk, jovial". Var Pantagruel
uttrykket for hvad Rabelais mente om livet og verden, så er Pa-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
